Skrevet av klinisk psykolog Yousif Mahmud Razvi. Les mer på hans blogg Le penseur – siden for tenkere.

Et smil kan være magisk, fremtvunget eller til og med trist. Felles for det, er at individet prøver å vise omverdenen at det har det bra. En vitenskapelig forklaring på et smil er at musklene ved begge endene av munnen trekker seg sammen. Smilet er en universell emosjon som forstås i alle kulturer verden over.

Imidlertid kan kulturelle koder føre til at betydningen av et smil kan få forskjellig innhold. I noen kulturer smiles det av høflighet, enda den smilende kan være fornærmet. For et spedbarn er smilet korreletert (korreleasjon = ha en sammenheng med. Red.anm.) med økte muligheter for omsorg fra foreldrene.

Det er jo så eksistensielt for barnet å overleve, og et smil kan dermed trekke til seg kontakt med viktige andre. Smilet har også den funksjon at en fremmed kan bli mindre “truende”, og ikke minst kan det fortolkes dithen at ved å smile skaper man en sone der andre kan komme i kontakt med en. Den intime sonen åpnes med andre ord.

Det smilet som jeg imidlertid er opptatt av her, er det som sporenstreks kommer frem når individet opplever signifikans og meningsdannelse i livet.

Smilet som et signal om velvære

Tenk deg at du sitter hjemme og lytter til en sang som aktiverer diverse bevisste og ubevisste prosesser i kroppen. Frem dukker et smil opp, og en mengde tanker kobles til sangen. Eller se for deg at du har et mål som dukker frem i sinnet idet du lener deg tilbake for å ta en pause. Hele kroppen føles lett, og man kan oppleve en svevende følelse av velvære.

Scenariene beskrevet over er ofte dekkende for den takknemlige personen. I dette øyeblikket har man alt man trenger. Man har den maten man trenger, de pengene man behøver, de klærne man trenger og ikke minst de sosiale relasjonene som er viktige.

Det er mange slike øyeblikk i løpet av en dag, og for en vidunderlig tanke det er at alle øyeblikkene er komplette!

Et øyeblikk er unikt. I en slik tilstand dukker tanken om takknemligheten opp. Man er vel vitende om at ingenting er en selvfølge. De bollene man for eksempel kjøpte til morgenkaffen er ingen selvfølge. Men man hadde pengene som var nødvendige for at bollene kunne kjøpes og nytes. Man hadde ben som kunne føre en til bakeriet.

Et ekte smil kan ikke fremtvinges

Det er sikkert mye man kunne ønsket seg, men dersom øyeblikket er fullt av utakknemlighet og tar man ting for gitt, vil takknemlighet aldri bli en sansbar virkelighet. Vel vitende om at det ene øyeblikket skaper det neste og at takknemlighet fungerer som en katalysator, kan man forstå hvorfor smilet er så viktig.

Det kan ikke fremtvinges, for det sitter dypt i kjernen av oss. Ja, helt ned til selvets grunnkjerne. Selvet inneholder jeget, det som utgjør oss og som fører til at vi kan metakommunisere med omverdenen.

Smilet er en bekreftelse fra jeget om at alt er greit, og at i dette øyeblikket er tilknytningen til oss selv sterk, stødig og fylt av gode emosjoner.

Det er nesten så man romantiserer smilet, men er det intet annet enn selvkjærlighet? Når man er på vei mot det lidenskapelige er jo selvkjærligheten den kjernen som vil smelte sammen med det nye.

Man kan snakke om seksuell atferd som lykkebringende, men det er på et veldig primitivt biologisk nivå. Men grunnkjernen vår er noe så eget, så privat at den blir som den livmoren der selvet fødes, gis næring til før det springer ut i full blomst.

Den smilende personen smiler ikke fordi livet føles som en trivialitet, men fordi jeget er i en symbiotisk balanse med virkeligheten.

Det magiske smilet er tiltrekkende, pent og så ekte. Genuint…