Intuisjon

Intuisjon

Skrevet av Ulrik Heger, forfatter av boka «Verden er magisk!». Les mer på hans blogg magisk.blogspot.com.

Nært beslektet med synkronisering er den gode gamle magefølelsen vi kaller intuisjon. På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge fenomenene inneholder innformasjon som gir umiddelbar kunnskap og mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.

Intuisjon er en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, en slags indre stille visshet. Intuisjon skiller seg derfor ut fra rasjonell tenkning ved at det ikke foreligger en bevisst prosess for hvordan man kom frem til en slutning eller et standpunkt. Carl Jung mente at mennesker som levde tett på naturen har utviklet denne evnen, og personer som risikerer noe i ukjent «terreng» som grundere og pionerer. Forskere og filosofer bruker derfor ofte intuisjon i sitt arbeid for å utvikle ideer og teorier.

Einstein fikk for eksempel ideen til relativitetsteorien da han tok seg en tur i parken, mens oppfinneren Nikola Tesla så bilder av vekselstrømsteknikk i sine drømmer før han klarte å skrive ned ideene på papir. Dyktige ledere har også ofte godt utviklet intuisjon slik at de er i stand til å fatte beslutninger til tross for at de mangler viktig informasjon.

I sin doktor avhandling om intuisjon og strategisk ledelse intervjuet Gisle Henden 105 norske toppledere om hvilken rolle intuisjon spiller for deres strategiske tenkning. Studien konkluderte med at norske toppledere legger større vekt på intuisjon enn analyse når de skal fatte strategiske beslutninger i nytt og ukjent terreng. Det å benytte seg av intuisjon handler derfor om å utvikle en sensitivitet for sammenhenger som ikke lar seg beskrive rasjonelt.

Hva intuisjon består av eller hvor den kommer fra er imidlertid noe som har forundret filosofer og psykologer i århundrer. De to leirene skiller seg fra hverandre i måten de betrakter intuisjon. I følge Henden betrakter de fleste filosofer intuisjon som den høyeste form for erkjennelse fordi de anser den for å være direkte knyttet opp mot selve fundamentet i virkeligheten (ideenes verden, arketyper, kvantefluktuasjoner). I følge filosofien er derfor intuisjon en helhetlig måte å tenke på fordi den er i ett med verden mens analytisk tenkning gir oss en fragmentert og ufullstendig forståelse fordi den baserer seg på å dele opp helheten.

Carl Jung

Med unntak av Jung og noen få andre, har psykologien derimot ansett intuisjon som en form for ubevisst og automatisk tankeprosess som baserer seg på kunnskap og livserfaring man har opparbeidet seg. Denne formen for erkjennelse vil derfor være partisk og moden i større eller mindre grad, avhengig av hvordan en lever og graden av ekspertise. Det betyr for eksempel at en person som har lang erfaring med barn som regel vil ha utviklet en bedre intuisjon om hva de bør gjøre i en gitt situasjon.

Dersom man legger Jungs ideer til grunn så kan man argumentere for at intuisjon ikke bare kan trekke på informasjon som er lagret i det personlig ubevisste, men også hele den kollektive underbevisstheten. På den måten kan en nybakt mor eller far intuitivt vite hva barnet trenger til tross for at de mangler erfaring fordi de kan trekke på erfaringsgrunnlaget fra generasjoner av foreldre før dem.
Intuisjon gir oss derfor kanskje tilgang til kunnskap som er lagret i vår individuelle underbevissthet men også den kollektive. Fordi den kollektive ubevisstheten ikke bare er passivt psykisk lag, men inneholder psykiske strukturer som ligger til grunn for både bevissthet og materie, så kan intuisjon gi oss tilgang til data for å forstå de underliggende prosessene som former verden.

Å ha intuisjon er derfor ikke bare en følelse, det er vel så mye en måte å sanse og handle. Det innebærer at hver gang man får en indre trang eller melding så må man følge den og observere hva som skjer. Hvis noe positivt eller meningsfylt kommer ut av det kan man anse det som en bekreftelse på at man er på rett kurs. Hvis man er bevisst dette vil man etter hvert oppleve at man kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen. Dersom vi klarer å gjøre dette til en naturlig del av vår være måte så frigjør vi kapasitet slik at vi kan være mer tilstede i øyeblikket. Det gjør oss bedre i stand til å sanse synkroniteten som finnes rundt oss til enhver tid og på den måten hjelpe oss til å leve mer balansert.

Ulrik Heger har en bachelor i økonomi og en master i internasjonal ledelse. Ulrik jobber til daglig som senior buyer i Aker Kværner og holder foredrag ved siden av. Boka «Verden er magisk!» er en populærvitenskapelig bok med filosofiske undertoner. Heger presenterer et åndelig verdensbilde basert på hva vitenskapen har kommet fram til om bl.a. kvantefysikk og bevissthet. Vi ser at vitenskapen ikke kan forklare alt…

One thought on “Intuisjon”

  1. NOEN BETRAKTNINGER:

    VÅR KOLLEKTIVE UNDERBEVISSTHET OG INTUISJON…..m.m.

    Hva kan ligge i begrepet KOLLEKTIV UNDERBEVISSTHET …og litt om adferdsavvik?

    I dag er den komplementære tanke og en helhetlig vitenskap begrenset til den anerkjente fysikalistiske og reduktive vitenskap. I praksis betyr det at vi har en anerkjennelse for kun å forholde oss til nettopp det som er «konkret og målbart». Hvordan «måler» vi tanker? Hvordan måler vi «følelser»? Hvordan måler vi forestillingsbilder? Vi identifiserer tanker og følelser slik: Bestemte tanker utløser bestemte følelser. Motsatt: Vi kan ha bestemte følelser, uten å vite hvilke konkrete tanker som har utløst disse. Og videre: Noen ganger kan vi få konkrete tanker, uten å vite hvorfor!.Dette fenomenet kan vi gjerne kalle for «Intuisjon». En slik intuisjon kan iverksettes av en ren udefinerbar «følelse». Spørsmålet kan da være: Hva slags kjerneverdi har denne spesifikke følelsen? Hva mener vi med kjerneverdi? Og videre hva opplever og forventer individet av en slik opplevelse? Karl Gustav Jung lanserte teorien om – og forståelsen av hvordan vi mennesker lager oss ”forestillingsbilder”. Her skiller Jung mellom ”arketyper” og mer klassiske ”arketype forestillingsbilder”. Arketypene mener Jung at vi fødes med! Vi kan også slik si at arketypene er medfødt og arvelig betinget. Og Jung påpeker nettopp – og vektlegger at nettopp slike arketyper er intuitive. Slike intuitive bilder er nettopp visualiserte bilder, som er strengt differensierte fra individ til individ. Det betyr at en person opplever samme arketype bilde vidt forskjellige fra et individ til et annet individ. Vi kan skille mellom forestillingsbilder, følelsesbilder og arketypene. Det er viktig å si at forestillingsbilder og følelsesbilder også er såkalte arketype bilder. Og nettopp de arketype karakterene i vårt sinn er uttrykksformer – eller ikoner – jeg selv har forsket på i min APNP ( Astral Projection Navigation Prosject) 1970 – 1990.NDO ( Nær døden opplevelser) / UKO (Ut av kroppen opplevelser). Jeg forsket på bevissthet og minner ved bruk av min egen utviklede Memory Ikon teknikk. Ref OGH.
    Arketype opplevelser er svært spesielle og er en medfødt individuell evne til å forestille seg den virkelige verden! Først litt om begrepet «kjerneverdi» i forbindelse med arketype følelser.
    Et eksempel: Jeg skal ut på en reise i Amazonas og har sterke forventninger til hva jeg vil oppleve i regnskogen. En natt «drømmer» jeg en klarsynt drøm, at jeg kjemper mot en stor slange i en sump. Kampen er dramatisk og ender raskt i at jeg vinner og denne slangen stikker av! Jeg møter kort etter mine kjære og trygge reisevenner som omfavner meg og gir meg trygghet i den sosiale gruppen! Sammenlagt gir hele dette bilde en opplevelse av flere sammensatte følelser – eller såkalte perturbasjoner. Vi finner både frykt, trussel, angst, uro, fortvilelse, håp og følelse av å bli reddet – altså trygghet! Det er nettopp rekkefølgen av skalerte perturbasjoner som er avgjørende her for hvordan vi kan tolke arketype bilder i dette tilfelle.
    Hva betyr denne drømmen?
    Spesifikke drøm er et autorisert fremsynt klarsyn, hvor min bevissthet har beveget seg i romtids kontinuumet og opplevd kampen med slangen!
    Hvis jeg derimot ikke opplever kampen selv på den kommende reisen, men en reisevenn av meg opplever den i stedet for meg – da har jeg hatt en kontakt med min bevissthet hvor jeg selv opplever «å se min venn i kampen»! Jeg er nå gitt et «uautorisert klarsyn» og kan advare min venn om hva som kan skje før vi drar inn i regnskogen! Caset her er to vidt forskjellige arketyper med hva vi kaller for differensierte arketype signaturer. I dette tilfelle har vi med å gjøre hva jeg kaller for faktarelaterte eller virkelighetsrelaterte arketyper.
    Vi tenker oss et nytt senario:
    Så skjer følgende noen dager før avreise: Jeg er på biblioteket på universitetet og snakker tilfeldig med en venn, som er biolog! Jeg møter ham ved en tilfeldighet og han gir meg viktig informasjon av stor betydning for å oppleve denne sjeldne slangearten som lever i nettopp den regionen hvor vi skal dra! Han advarer meg også om hvordan unngå konflikt med denne slangen! En slik tilfeldighet kalles for serialitet ( miljøbetinget) – og er et fenomen tilknyttet skjebnes bestemte hendelser i årsak og virkningsrekkefølger vi ikke kan planlegge eller ha kontroll på. Men de er alle av stor betydning for oss i fremtid eller nåtid! For eksempel kan jeg ved den tilfeldige kunnskapen jeg får av min venn – nettopp unngå å komme i den kritiske situasjonen jeg gjorde i berettede kamp med slangen! Her ser vi tilfeldig informasjon som kan få dyptgripende innvirkning på min fremtid – uten at jeg noen sinne vil reflektere over det i det hele tatt! Konflikten med slagen ville sannsynligvis ikke oppstå etter å ha blitt advart av min venn!
    Vi ser nærmere på forestillingsbilder, følelsesbilder og arketyper:
    Arketype bilder relatert til visualiserte opplevde handlinger, er i Jungs teorier identifiserbare ved at vi – nettopp har klare og signifikante visuelle bilder, også kalt FLUXER – som er entydige og klare i sitt budskap for hvert enkelt individ. For en menneskegruppe kan vi ha kollektive symboler som er identifiserbare og ganske like i sitt uttrykk!
    Følelsebilder – er derimot vagere og mer uklare i sin form og uttrykk – og kjennetegnes vanligvis ved magefølelsen eller intuisjonen! Slike emosjonelle følelser er ikke nødvendigvis lette å forstå opphavet til, men de kan alle lede oss til å iverksette handlinger som er formålstjenelige ut fra hvordan vi velger å forholde oss til dem. Følelsesbilder styrer i stor grad en persons oppfatning av virkeligheten. I tillegg vil mange personer ha grader av vrangforestillinger oppå dette. Da kan vi se for oss et eksempel: Jeg har en forestillingsoppfatning medfødt om at min far ikke vil meg vel! I tillegg har jeg en grad av vrangforestilling om at min mor favoriserer min bror! Her ser vi forsterket negativ perturbasjon – vel egnet til å skape konflikt! Hvordan vil dette påvirke min oppvekst i min samhandling med voksenpersonen mor? Disse forestillingsbildene har selvfølgelig ikke kjerneverdier i fakta, men ligger forankret i mitt arketype ego.
    Forestillingsbilder – ligger dypt i vår underbevissthet og er i henhold Jung forankret til en medfødt måte vi mennesker forstår og oppfatter vår verden på! Vi kan her snakke om individuelle opplevelsesmønster som er sterkt forankret i den arketype individuelle visualiserte verden.
    Uansett om vi snakker om følelsesbilder, forestillingsbilder eller arketype bilder, så kan vi si at i de tilfeller vi ser like og gjennomgående uttrykk i individets symbolspråk – da snakker vi om og betegner slike identifiserbare uttrykk som nettopp arketype IKONER.
    Hva kjennetegner så en person med avvikende forestillingsbilder sett i forhold til ”normalen” i en befolkningsgruppe? Forestillingsbildene er medfødte og meget sterkt forankret i underbevisstheten til en slik person. Det er meget sterke grunnleggende personlighetstrekk med varierende grader av avvik fra ”normalen” i en befolkningsgruppe. Det betyr at slike personligheter er lite egnet til å endre ved terapi, nettopp fordi at deres personlighet og virkelighetsoppfatning har avvik som endrer på blant annet forståelsen av ”rett” og ”galt”, ”godt” og ”ondt”, ”min virkelighet” og ”din virkelighet”. Det komplekse med avvikspersonene, er at de har virkelighetsoppfatnings – avvik – både på godt og ondt ved sitt ego. Rettferdighetssansen kan være ekstremt ukorrigert i forhold til den gjennomsnittlige normen i en befolkningsgruppe. På samme måte kan det være helt ned til nesten umerkelige avvik fra normalen i en befolkningsgruppe.Det betyr at personene kan ha særdeles kraftige reaksjoner på å bli håndtert urettferdig av andre ( være overfølsomme og sårbare – les bl.a. lav selvtillit ), men overhode ikke noen betenkeligheter med selv å håndtere andre urettferdig. En slik signatur er da relatert til mangel på empati – medfølelse og ellers en avvikende empati i forhold til andre personer. Foruten den empatiske faktor, kommer i tillegg personens avvikende evne til følelsesbilder og mer dyptgående avvikende forestillingsbilder. Alle slike trekk ved disse personene avbilder et ego med lav selvtillit!
    Slike personer sier ofte at: ”Min virkelighet er slik og slik…” og i forhold til den subjektive kjerneverdi i virkelighetsoppfatningen (forestillingsbilder) til slike personer, ser de ofte at en annen person ”er en løgner” i forhold til deres eget ”virkelighetsbilde”! En slik virkelighets forvrengning – les avvik – er så dypt forankret hos personen, at vedkommende selv ikke er i stand til å forstå den objektive sannheten. Personen tror virkelig helt og fullt på sin egen (subjektive) forestillingsbilder som den ultimate sannhet! I de tilfeller personen er konfrontert med problemet, vil svært mange projisere ( se forklaring nedenunder) egne svakheter ved sitt ego over på en partner , kollega eller venn osv.
    Sosiopaten forstår ikke selv at han avslører seg på denne måten, nettopp fordi hans virkelighetsoppfatning er så sterkt avviksartet. Det ligger kompliserte forestillingsbilder i dypet av underbevisstheten til sosiopaten og manipulatoren – og vedkommende tror helt og fullt på at offeret er – ja nettopp ”sosiopaten” her og ikke ham selv. Mørket i dypet av eget sinn – er den siden vedkommende selv ikke er i stand til å ”forstå” og som vedkommende bevisst erkjenner, men ikke vil kunne forholde seg til da det ville være en altfor tøff virkelighet å gå inn i! Speiling og projeksjon er da effektive selvforsvars metoder. Hva er så speiling? Og hva er projeksjon?
    Speiling betyr å oppføre seg i adferd akkurat likt den andre personen. Speiling hentyder til fysisk adferd og er utslaget av tendenser til projeksjon som ligger dypere fornankret i personens bevissthet.
    Projeksjon betyr å tillegge den andre personen sine egne emosjonelle motiver og perturbasjoner (les følelsesbilder), uten selv nødvendigvis å være seg dette bevisst!
    Grader av speiling styres av hva vi også kaller for skjult aggressivitet – som i sin tur igjen har sitt opphav i projeksjon på dypere og lavere bevisst emosjonelt plan i en persons forestillingsbilder, følelsesbilder og arketyper.
    Personer med aferdsavvik som sosiopati – har nettopp ofte for vane å se sitt offer akkurat slik vedkommende faktisk selv er! Det kalles projeksjon , og må ikke blandes sammen med speiling . Avviksartede personligheter er nemlig ofte ikke så flinke til å speile andre – de er snarere flinkere til ubevisst projisering av sine egne personlighets trekk over på sitt offer, fremfor objektivt å speile andres adferd. Den enkleste form for speiling er ren adferdsherming! Slik adferd kan faktisk ha en aggresjonsdempende effekt og er ganske vanlig på ubevisst plan i vanlig mellommenneskelig samhandling. Et par som dater måler hverandre mye nettopp ved speiling.Vi mennesker måler hverandre ellers kontinuerlig med nettopp speiling.

    Olav Haverstad
    Delog / forfatter

Stengt for kommentarer.

Stengt for kommentarer.