Skrevet av Confusicus. Hans blogg finner du på confusicus.com.

Temaet selvrefleksjon opptar meg en del. Det at vi mennesker må, bør og skal reflektere over vår egen person, vår egen livsførsel, vår egen situasjon og våre egne liv. For ved refleksjon over disse temaene kan vi komme frem til bedre måter å forholde oss til dem på – eller eventuelle forandringer vi kan gjøre i dem for at de skal bli bedre i seg selv.

Jeg reflekterer mye over meg selv. Ikke fordi jeg er egoistisk, -jeg tror vi alle gjør det, men fordi jeg ønsker å kjenne meg selv så godt som mulig. Kjennskap til seg selv øker selvbevisstheten, selvsikkerheten og naturligheten i egen karakter.

For en liten tid siden kom jeg til å tenke på en tankegang som garantert har blitt brukt mange ganger før. Jeg skal forsøke å sette den til liv idag med meg selv som eksempel. Jeg har kommet opp med en del spørsmål, og jeg skal besvare dem slik jeg tror andre kanskje ser på meg. Med andre ord – jeg skal svare som om jeg var en annen person som kjente meg fullstendig, men allikevel ikke var meg.

Hva irriterer deg mest med Samuel?
Det må nok være måten han smiler til meg når han vet han har rett. Vi kan stå midt i en heftig diskusjon, og selv om jeg vet at jeg har rett, så får han et slikt irriterende arrogant smil når han tror det er han som eier diskusjonen. Dette smilet kommer enda bedre frem når han faktisk har rett, og da er han sykt irriterende. Forestill deg hvordan det er å være irritert og engasjert, og så står motstandern å ler deg midt oppi trynet. DET irriterer meg mest med Samuel!

For ikke å nevne hans tilbøyelighet til å ta en diskusjon og kverulere seg gjennom den, bare for å trekke i oss andre. Eller hvordan han “alltid har rett”, selv når han ikke har det. Påståeligheten hans er irriterende! Det skal bare så altfor mye til å overbevise ham om noe. Da er det ekstra deilig å komme med et av de argumentene han ikke har tenkt på, og som dermed knuser argumentasjonsrekken hans.

Hva fascinerer deg med ham?
At han faktisk forsøker å lære seg russisk! Og hvordan han kan forholde seg til mange mennesker han aldri har møtt før som om han har kjent dem hele livet.

Hva er det kjipeste med ham?
Smilet under krangler må tas opp igjen her. Allikevel vil jeg dra det litt videre, for han har en tendens til å være utrolig dårlig til å ta initiativ. Han er sosial, men hans evne til å finne på ting selv er nesten ikke tilstedeværende. At han så sjeldent ringer og spør om vi skal finne på noe er også veldig dumt.

I tillegg er han veldig flørtete. I mange tilfeller er dette bare morsomt og hyggelig, men i noen tilfeller er det veldig irriterende og upassende.

And nobody likes a besserwisser – han er det litt for mye innimellom!

Hva er det mest ålreite med ham?
Hans evne til å lytte og snakke under fire øyne når det trengs. Det at han faktisk stiller opp for meg om jeg trenger en å prate med; om det så er midt på natta. Dette er ikke spesielt akkurat for ham; mange venner gjør dette. Jeg bare liker dette ved ham.

I tillegg så har han en ålreit måte å forholde seg til andre mennesker på; han er god til å få opp humøret hos folk når han er til stede, og han er god til å inkludere andre mennesker.

Hvilke personlige egenskaper er det som definerer ham?
+sider: Flørten. Positiv. Optimistisk. Empatisk. Omsorgsfull.
-sider: Flørten. Kverulant. Sta. Til tider arrogant. Ubesluttsom. Uorganisert.

Hva kunne han blitt bedre på?
Han kunne lært seg å huske ting. Er det en fyr som glemmer mye, og som har kortidsminne på lik linje med en gullfisk, så er det ham. Spør ham om han husker navnet ditt, så kan du risikere å få deg et sjokk – for selv om dere har prata sammen 5-6 ganger, så kan du risikere at han har glemt navnet. Spør om han husker hvilke planer dere har sammen på den og den datoen, og han ser på deg med et spørrende blikk. Dette er en kar du dessverre må minne på slike ting – og glem datoer; si heller “om fjorten dager” eller “neste uke”. Han gjør det selvfølgelig ikke med vilje; jeg tror bare han ble mista litt for mange ganger i bakken som barn.

I tillegg kunne han som nevnt blitt flinkere til å ta initiativ til ting. Kjøre på med forslag til ting som kan gjøres sammen; foruten Xbox, film og gåturer. For all del; koselig det også, men gøy om han plutselig en dag sier “skal vi ta en tur til Gautefall til helgen” eller noe slikt! Come on Samuel, skjerp deg!

No more questions
for now… Oioi, jeg ser for meg at jeg kommer til å få mange responser på hvor selvgod jeg er nå, men det får jeg heller leve med. Såklart er dette skrevet av meg selv om meg selv. Såklart blir det da selvsentrisk. Men målet helliger midlet – poenget med dette er nemlig å gi litt av meg selv, for å få deg til selv å tenke over de samme tingene ovenfor seg selv. Dette er en god øvelse, og jeg har lært mye om meg selv ved å tenke gjennom nettopp dette.

Så – hvordan tror du andre ser på deg? Hvis du setter deg i en annen persons sko, og stiller “deg selv” spørsmålene;

“Hva fascinerer deg med *ditt egentlige navn*?”
“Hva irriterer deg med *ditt egentlige navn*?”
“Hva er det kjipeste med ham/henne?”
“Hva er det beste med ham/henne?”
“Hvilke personlige egenskaper definerer ham/henne?”
“Hva kunne han/hun gjort bedre?”

Hva er da svarene du får? Tar du utfordringen?

Hvis du vil lese mer fra Confusicus, gå inn på hans egen blogg Confusicus, en blogg hvor han rett og slett deler sine tanker.