Manipulerende mennesker, del 3: Hvordan forsvare seg
Hver gang du er i kontakt med et manipulerende menneske, havner du ofte i en defensiv posisjon. Manipulerende mennesker finnes overalt. Vi møter de på bussen, på treningssenteret, i drosjekøen, i butikken og på byen. Derfor er det lurt å kunne litt psykologisk selvforsvar.
Disse er mennesker vi heldigvis slipper å forholde oss til mer enn vi gidder. Men noen ganger har du manipulerende mennesker rundt deg du er nødt til å forholde deg til. De som ikke kan unngås. Det er vanskeligere å forsvare seg mot disse. Uansett er det opp til deg selv å gjøre dagen din så god som mulig. Det å ha en fremgangsmåte for hva du kan gjøre for å unngå og bli manipulert er til stor hjelp.
Du har kanskje opplevd at noen har slengt en sarkastisk bemerkning til deg når du har vært ute blant andre? Hvordan reagerte du på den? Det kommer an på hvor bra selvbildet ditt er.
Hvis det skal mange slengbemerkninger til deg før du begynner å bite deg merke i dem har du et godt selvbilde. Folk med et godt selvbilde har et velutviklet psykologisk forsvar, og de klarer lett å opprettholde sin gode selvtillit. Dessuten har de lært hvordan de kjapt kan komme med et motangrep som effektivt eliminerer en manipulators taktikk.
Det grunnleggende forsvaret er derfor å:
1. Skaffe deg et bedre selvbilde
Det er så viktig å ha et godt forhold til seg selv. Det er det som danner fundamentet for alt du foretar deg. Er du en som sliter med et dårlig selvbilde vil du også være et lett bytte for en manipulator. En manipulator på sin side er en mester i å finne fremt til de med et lavt selvbilde. De er lette å manipulere, og veien til at de blir et offer er kort når en manipulator først får fotfeste.
Vær klar over at du selv kan gjøre mye for å bedre ditt eget selvbilde. Det er egentlig bare opp til deg selv. Det er bare du som kan ta tak i ditt eget liv. Begynn nå. Begynn i dag! Sett av en periode av livet ditt for å få det bedre.
Oppsøk profesjonell hjelp hvis du mener du ikke greier det på egenhånd, og se på det som en klok investering. Profesjonell hjelp koster mye tid og penger men er absolutt verdt prisen. Hva er vel 1-2 år i terapi hvis det kan øke livskvaliteten din med tusen prosent?
Men du kan greie det uten hjelp fra profesjonelle. Det gjelder bare å vite hvor du skal starte. Et sted å begynne er å lese denne artikkelen. Ellers er det mange selvhjelps-bøker og andre nettsteder som kan hjelpe deg i gang. Du kan snakke med en venn du stoler på, lufte følelsene dine i et diskusjonsforum og få tilbakemelding der, begynne å trene jevnlig, starte å blogge om deg selv og ditt liv. Det er mye terapi å det å skrive.
Med et bedre selvbilde vil evnen til å forsvare deg mot manipulatorer bli oppgradert betraktelig. Ditt psykologiske forsvar vil automatisk styrke seg fordi du øker din egen verdi. Jo mer egenverd, jo sterkere forsvar. En med et godt selvbilde er vanskeligere å manipulere.
2. Vær oppmerksom
Når du er oppmerksom på omgivelsene, er det lettere å oppdage når noen forsøker å manipulere deg. Les del 2 av denne artikkelserien og lær deg taktikken som manipulerende mennesker bruker. Når du kjenner igjen mønsteret, samtidig som du får den dårlige følelsen, er det uten tvil noen som forsøker å manipulere deg. Folk med et dårlig selvbilde har en tendens til å trekke innover i seg selv, og legger ofte ikke merke til det som skjer rundt en.
3. Finn dine private grenser og overhold dem
Bli bevisst på hvordan du vil at andre skal behandle deg. Vær sterk og klar på hva du finner deg i og signaliser disse ut til andre. Når noen forsøker å bryte disse grensene gang på gang har du med en manipulator å gjøre.
Eksempel: La oss si at navnet ditt er Rolf Tore. Men du har aldri vært komfortabel med navnet Rolf. Du sier til andre at du ønsker å bli kalt Tore. Når noen fortsetter å kalle deg Rolf Tore, eller bare Rolf, tråkker de over dine klare grenser.
4. Si i fra
Når du blir angrepet av en manipulator skal du gjøre det klart og tydelig at du føler deg krenket. Når Rolf Tore blir kalt Rolf må han fortelle at han ikke liker navnet, og at han ønsker bare å bli kalt Tore. Manipulerende mennesker vil forsøke å argumentere mot ønsket til Rolf Tore, men han må stå på kravene sine.
5. Legg merke til hva folk faktisk gjør, ikke hva de sier
Manipulative mennesker lyver ofte, og de er flinke til å prøve å bortforklare ting. Det kan være stort sprik mellom teori og praksis hos manipulative personer. Når du oppdager det, ta det som et signal på at du skal holde personen mest mulig på avstand.
7. Fokuser på handling, ikke intensjonene
Når en blir utsatt for en manipulator, er det lett å trekke innover i seg selv. En kan raskt begynne å reflektere over vedkommendes intensjon. Hvorfor sa hun det og det? Hvorfor gjorde han sånn og sånn. Var det for å skade meg? Er det jeg som er for nærtagen? Slutt med det her og nå! Ikke forsøk å lese andres tanker. Du skal fokusere på en manipulators handling. Sier han/hun noe stygt til deg, ja så sier han/hun noe stygt til deg. Kall en spade for en spade.
8. Ikke akseptér unnskyldninger
Når manipulative personer forsøker å unnskylde eller bortforklare noe, skal du fortsatt påpeke at de har gjort noe galt. Ikke gå tilbake på det. Stå for dine påstander. Du har som regel rett. Stol på deg selv.
9. Still spørsmål/spill litt dum
Manipulerende mennesker kan ofte komme med vage svar og antydninger. Dette er for å hindre at de selv må stå til ansvar. Når du føler du blir manipulert, kan du stille et spørsmål for å få frem det de virkelig mener. Eksempel: Kan du gjenta det du sa nå? Hva mener du med det? Unnskyld, jeg hørte ikke? Sier du at …..?
Praktisk forsvar mot manipulerende mennesker
Her følger noen enkle triks du kan bruke når du skjønner du blir manipulert. Dette er mer eller mindre samme taktikk som blir brukt av manipulerende mennesker når de manipulerer deg. Derfor er det viktig å understreke at disse triksene kun skal brukes mot folk du ikke møter hver dag, eller har null problemer med å unngå hvis du vil. De skal kun brukes mot folk du har et overfladisk forhold til. Manipulatører som blir utsatt for de samme angrepene de selv er utøvere av, opplever det som veldig krenkene. De har ofte et meget lavt selvbilde og det kan gå hard inn på dem. De vil derfor bli enda mer (skjult) aggressive, eller de kan rett og slett gå til fysisk angrep.
1. Selvironi
Det å kunne kunne gjøre narr av deg selv er en effektiv metode. På den måten viser du at du ikke lar deg påvirke av sarkasmen som en manipulator forsøker å trekke deg ned med. Når du latterliggjør deg selv med hensikt, viser du styrke. Ikke overdriv, da blir du en klovn.
Eksempel 1: Truls møter kameraten Nils som sier «hallå din stygge jævel» (manipulativt angrep/sarkasme). Truls kan svare med å si: «Hallå Nils. Så du synes jeg er stygg? Ja, jeg er enig i deg der, jeg er ikke vakker». Han kan også slenge på:» Fint at du er så pen da (sagt på en ironisk måte)» for å gi et lite stikk tilbake.
Eksempel 2: Eva har fått seg en ny lue. Nina forsøker å manipulere henne med å kommentere lua sarkastisk, og baker det inn i humor.
Nina: «Næææ, så rar lue du har på deg, har du fått den av en uteligger eller?», sier hun og tvinger frem en dårlig latter.
Eva skjønner at hun blir manipulert, og svarer: «Ja, hvordan visste du det? Er den virkelig så stygg».
2. Ignorering
Det å bevisst unngå å legge merke til manipuleringen fungerer i noen situasjoner. Når du nekter å la deg påvirke av manipuleringen, kan det være nok til å dempe manipulatoren. Demonstrér aktivt at du absolutt ikke finner deg i å la deg manipulere ved å ignorere hele forsøket.
Eksempel 1: Nils møter Truls igjen, og Nils sier: «hallå din stygge jævel». Truls svarer: «Hei Nils», smiler og ser ham rett i øynene. Samtidig legger han hånda på skulderen til Nils for å vise med kroppspråk at han har kontrollen.
Eksempel 2: Eva og Nina står og snakker sammen. Eva skjønner at hun blir manipulert av Nina, som står og lyver. Eva spør derfor et par kontrollspørsmål. Plutselig endrer Nina tema, og sier «Du er så fin på håret i dag, Har du vært hos frisøren?» Eva ignorerer spørsmålet til Nina, og sier «Vi snakker om deg nå, svar på spørsmålet mitt».
Eksempel 3: Unngå å gi svar eller tilbakemelding i det hele tatt. Lat som om du ikke hører.
3. Konfrontasjon
Konfrontér manipulatøren umiddelbart når han/hun manipulerer deg. Når manipulative personer blir direkte konfrontert med sin manipulative handling, kan de føle at de er avslørt. Det som skjer da er en av to ting: Enten svarer de med åpen aggresjon som sinne (sjeldent), eller de prøver å manipulere seg ut av situasjonen med en defensiv taktikk. Spille offerrollen, spille uskyldig, bagatellisere egen atferd, fleipe det bort etc. Uansett, hvis du konfronterer bør du være hundre prosent sikker på at du er blitt manipulert. Ellers vil manipulatøren forsøke å skape en skyldfølelse i deg, og du er like langt.
Eksempel 1: Når Nils kaller Truls en stygg jævel når de hilser på hverandre, sier Truls: «Når vi hilser på hverandre sier du alltid noe stygt til meg. Er det noen spesiell grunn til det eller?». Truls sier dette halvveis med humor og godt humør for å ikke virke aggressiv. Det viktige er konfrontasjonen.
Eksempel 2: Eva er litt overvektig, men har et godt selvbilde. Nina forsøker å manipulere henne med å kommentere en overvektig mann de ser på tv. Nina: «Fy faen» se hvor feit han derre er a. Han ligner på en gris!
Eva skjønner at hun blir manipulert, og svarer: «Ja, jeg er også tjukk, synes du jeg ligner på en gris Nina?» Nina blir her direkte konfrontert med manipulasjonen, og hun må forsvare seg (det gjør henne defensiv.).
4. Direkte motangrep
Det sies at angrep er det beste forsvar og i enkelte situajsoner stemmer det. Skal kun brukes mot manipulative folk du slipper å forholde deg til hver eneste dag. Prøv å bake motangrepet inn i humor. Det å bli møtt med et direkte motangrep skaper veldig mye frustrasjon i manipulative mennesker. De svarer med å bli enda mer (skjult) aggressive og trapper opp manipuleringen, hvilket blir mer jobb for deg.
Eksempel: Truls og Nils hilser på hverandre, og Nils sier «hallå, din stygge jævel». Truls svarer med et direkte motangrep: «Hallå din lille apekatt».
5. Speiling/imitasjon
Det å imitere eller speile noen som manipulerer kan være effektivt. Speiling går ut på å gjenta nøyaktig det som blir sagt til deg eller å gjenta nøyaktig samme kroppsspråk/kroppsholdning. På denne måten får manipulatoren oppleve en tro kopi av sin egen handling.
Dyktige imitatorer «speiler» den de skal imitere, og vi vet hvor morsomt dette er. Hvis du klarer å legge til en nesten umerkbar dæsj med sarkasme eller rett og slett overdrive speilingen kan du faktisk få overtaket. Kristian Valen både overdriver og legger til litt sarkasme når han imiterer.
Signalene du sender ut ved å speile noen er at du har gjennomskuet vedkommende og at han/hun har møtt sin likemann. Du har såpas selvtillit at du tør å gjengjelde med samme mynt. Speiling kan også få manipulatoren til å bli bevisst sin egen handling, noe som kan ha en avvæpende effekt.
___________
Du blir testet av andre mennesker hele tiden og du tester andre mennesker hele tiden selv. Vi tester hverandre på et psykologisk plan for at vi skal danne oss et bilde av hvordan den andre personen er, hva slags selvbilde de har og hvor vi står i forhold til dem. Testene består gjerne av sarkastiske kommentarer.
Manipulerende mennesker har behov for å teste andre mer enn normalt. De er virkelig ute etter å finne frem til de som lettest lar seg manipulere. Vær oppmerksom når du blir testet, og la deg ikke påvirke. Det er lettere sagt enn gjort, men stå imot. Viser du at du er en svak person vil du bli offer for mer manipulering enn nødvendig.
Hvis du har fulgt med, så er det praktiske forsvaret nesten de samme taktikkene som manipulerende mennesker bruker når de manipulerer andre. Og det stemmer. Forskjellen er imidlertid at det alltid er manipulatoren som begynner. Dessuten har de, som nevnt, en agenda med å vinne over andre. Din agenda er å minimere effekten av de manipulative metodene som manipulerende personer bruker.
Hvis manipulatoren er en du må omgås daglig
Hvis manipulatoren er en du må omgås daglig, og som du heller ikke kan komme deg unna, må du forholde deg på en annen måte. Har du en manipulativ samboer, en sjef eller kollega, eller en venn du ikke klarer å komme deg vekk fra må du legge opp til en annen strategi.
Et godt tips som andre er flinke til å komme med er: Du må komme deg vekk! Men dessverre er det lettere sagt enn gjort å bytte jobb, bytte skole eller bytte ut partneren. Det blir derfor til at du lider deg gjennom hverdagen, uten å se muligheter for å sette en stopper for manipulasjonen.
Hvis du prøver å forsvare deg med de praktiske fremgangsmåtene over, vil du oppleve at manipulatorene blir mer manipulerende mot deg. De kommer med mer sarkasme, mer løgn og mer baksnakking. I disse tilfellene anbefaler jeg å kun benytte metodene over en sjelden gang, bare for å demonstrere at du faktisk kan være i stand til å forsvare deg hvis du vil.
Som jeg har nevnt flere ganger, er målet for en manipulator å vinne over andre. I et manipulators sinn består nemlig verden av to typer mennesker: Vinnere og tapere. Manipulatoren vil derfor gjøre alt de kan for å være vinnere, ellers ser de på seg selv som en taper med en gigantisk T. Det har ingen betydning hva slags forhold du har til manipulatoren. Selv om du er kjæresten eller barnet til en manipulator setter det ingen stopper for målet om å være best. Dette er bare noe du må innse, jo før jo bedre.
Den strategien du må gå over til når du er sammen med en manipulator du ikke kommer deg unna er å skape vinn-vinn situasjoner.
Skap vinn-vinn situasjoner
Når du skaper en vinn-vinn situasjon, demper det følelsen av at de er tapere. Både du og manipulatoren kommer godt ut av det.
En situasjon kan ha fire utfall:
- Du taper, manipulatoren vinner. Dette er det beste for manipulatoren, men er det aller dårligste for deg.
- Du vinner, manipulatoren taper. Farlig situasjon. Manipulatoren vil unngå dette for enhver pris.
- Du taper, manipulatoren taper. En bedre situasjon for manipulatoren enn den ovenfor.
- Du vinner, manipulatoren vinner. En vinn-vinn situasjon. Sett fra manipulatorens ståsted er dette en dårligere situasjon enn den aller første, men kan aksepteres. For deg er det den beste.
Det er vanskelig å si hva som er en vinn-vinn situasjon i de enkelte tilfellene. Som oftest kjenner du de du omgås til daglig veldig godt. Hvis du er oppmerksom, finner du fort ut hva din manipulator trenger for å føle seg bedre enn deg. Utnytt dette til å skape tilfredshet i manipulatoren. En tilfreds manipulator som ser seg selv som bedre enn deg vil dempe sine skjult aggressive angrep. Du får det enklere når du slipper å være i forsvarsposisjon hele tiden.
Konflikthåndtering
I realiteten handler det å omgås en manipulator om å håndtere en konflikt. Eller å unngå at en konflikt skal eskalere. Konflikthåndtering er et eget kapittel innen psykologien, og brukes til å løse konflikter både på et individuelt plan og på et globalt plan. En konflikt kan deles inn i 9 nivåer. Din interesse er å holde konfliktnivået på et så lavt nivå som mulig.
Den østerrikske antropologen Friedrich Glasl mente at en konflikt lar seg løse så lenge den befinner seg innenfor de fem første nivåene. Da er det fullt mulig å oppnå vinn-vinn. Etter dette blir det tap-vinn, og helt til slutt vil det bli tap-tap. På de fem første nivåene er det mulig å diskutere eller megle seg frem til «fred», og det er det du som må gjøre. En manipulator vil ikke gi seg hvis han ikke vinner på det.
- Tilpassende. En tilpasser seg motparten og forsøker å fokusere på felles interesser. Denne strategien er en midlertidig løsning, fordi konflikten fortsatt er tilstede. Du som blir utsatt for manipulering vil hele tiden måtte tilpasse deg den andre. Dette vil bli slitsomt i lengden.
- Finne kompromiss. Begge parter er enige om å finne en god løsning som begge er fornøyde med. Gjensidighet og vilje til å gi slipp på noen av sine behov må være tilstede. Begge må «svelge kameler».
- Konkurrerende. Dette er en dårlig strategi, og vil ikke føre til at konflikten løses. Kan kanskje brukes til å møte manipulerende mennesker som en ikke er i kontakt med mer enn nødvendig. I utgangspunktet er det en tap-vinn situasjon, siden den manipulerende personen vil nekte å gi seg.
- Unnvikende. Det å unngå å reagere, og rett og slett overse at det er en konflikt. Unnvikende konfliktløsning er også å unngå motparten fysisk. Konflikten vil imidlertid alltid være latent tilstede. I det lange løp kan en slik strategi føre til vedvarende stress (en er redd for å møte på manipulatoren). En løser konflikter ved å hele tiden flykte fra dem.
- Samarbeidende. Begge parter går inn for å løse konflikten. Begge parter klarer å innrømme feil, og fokuserer på å oppnå fred og forsoning. Begge er villige til å jobbe med seg selv for å endre sine behov.
Strategi: Vær bevisst ydmyk
En midlertidig løsning for å oppnå vinn-vinn kan være å opptre bevisst ydmyk ovenfor manipulatoren. Dette er en tilpassende strategi. Når du er bevisst ydmyk bevarer du kontrollen over situasjonen, samtidig som manipulatoren ikke føler seg truet av deg. Bevisst ydmyk er ikke det samme som å «nedgradere» seg selv i forhold til manipulatoren, men det er på en måte å la manipulatoren «vinne» selv om du vet du har rett. Kan nesten sammenlignes med diplomati. Du har ett mål med dine handlinger i forhold til en manipulator, og det er å ha det så fredelig som mulig.
Eksempel på å være bevisst ydmyk: En gutt kommer inn til sin pappa og sier: pappa, jeg er myye sterke enn deg! Pappaen gjør seg bevisst ydmyk og sier: ja du er det gutten min. Ikke gi meg juling a!
Det krever mot å gå i kamp med en manipulator, men det er en kamp du må ta for å beskytte deg selv. Får en manipulator taket på deg blir du til slutt et offer. Garantert. Selvbildet ditt vil synke ytterligere, og du kan i svært ytterliggående tilfeller utvikle depresjon og nevrotiske problemer.
Vær bevisst på at et manipulerende menneske har mye aggresjon i seg. Du klarer aldri å stoppe denne aggresjonen. De skjuler den, men får utløp via manipulerende teknikker. Manipulerende mennesker vil ALLTID forsøke å vinne over deg. Blir de avvæpnet skifter de bare taktikk. Det beste du kan gjøre er å skaffe deg et bra selvbilde, stole på deg selv og unngå de du kan unngå. Vær flink til å skape vinn-vinn situasjoner med de du ikke kommer deg unna.
Denne artikkelserien er bl.a. basert på boka «In Sheeps Clothing» av den amerikanske psykologen George K. Simon, samt et foredrag av Carlos Xuma -selvhjelpsekspert og sjekkeguru.
Manipulerende mennesker, del 1: Kjennetegn.
Manipulerende mennesker, del 2: Taktikk og metode.
Anbefalte bøker hvis du vil lese mer om manipulasjon:
40 kommentarer til «Manipulerende mennesker, del 3: Hvordan forsvare seg»
jeg opplever at manipulerende mennesker er først og fremst er utsletta mennesker. de lever i en kamp og konkuranseverden og møter ikke verden med likeverd. slik jeg så fremtiden vil bli så mente jeg at den typen menneske ville drepe sitt avkom vis personen ser det som trussel men jeg tror det har allerede har begynt. de tvinger sine barn til å leve etter sin oppfattning og noen er så ekstreme at de bare godtar et barn som klarer å bli en tro kopi av dem selv og som til enhver tid vet hva som er deres oppfattning. de som ikke innretter seg står uten beskyttelse og eventuelle overgrep som barna blir utsatt for blir møtt med at oppmerksomheten blir rettet mot overgriperen. barn som innretter seg kommer i et godt lys og blir ikke utsatt forelderens vrede og misnøye og har større sjanse for å overleve. de lever i frykt. i en søskenflokk så er nok den eldste mest utsatt for jeg tror at overgriperen har god tid på seg til å forme det slik det vil og barnet står svakt for det er helt alene. det er litt rart at det er den som er utsletta som lider av mest tap på oppmerksomhet siden det er de andre overgriperen nekter å gi oppmersomhet men de får kanskje mye oppmerksomhet av overgriperen som hele tiden er ute etter dem for å utslette dem
Drit i hu.
Hei.
Artikkelen var kjempegod! Det er bare en ting jeg lurer på:
For rundt ett halvt år siden hadde jeg en venninne, som jeg fortsatt går på skole med. Grunnen til at vi ikke er. Venner lenger er at jeg fikk nok av henne. Hun skulle alltid snakke selv og hun var veldig sjefete. Hun ville aldri høre på hva jeg hadde å si (jeg måtte ofte si ting 4-5 ganger og når hun først svarte, sa hun ALLTID: «gøy» eller «koselig» på en skikkelig sarkastisk måte. Dessuten var hun frekk, og hun kunne plutselig komme med (ofte sarkastiske) kommentarer.
Jeg fikk aldri «lov» til å snakke med andre. Når jeg snakket med folk, kom hun bort og bokstavligtalt dro meg med seg. Hvis jeg nektet å bli med henne, fortsatte hun bare å mase helt til jeg gjorde som hun sa. Da jeg, hun og en annen jente hun pleide å gå med hadde pratet en stund, pleide hun ofte å «ta oss med» bort til de jeg hadde snakket med tidligere i friminuttet, bare sånn at hun skulle få oppmerksomheten deres.
Hun ble mobbet, noe som hun ofte prøvde å blande inn i alle mulige sammenhenger. Hun kunne snakke om mobbingen og om at hun nesten ikke greide å sove eller spise pga det. I begynnelsen tenkte jeg bare at hun trengte å få det ut, men hun fortsatte å snakke om det ut skoleåret!
Nå tåler jeg ikke trynet på henne lenger. I forrige uke sa hun, i en skikkelig overdreven tone: hei, kan jeg få en klem! Jeg har savna å prate med deg! Det er så lenge siden nå! Jeg lot være å svare og gikk bort til en veninne. Da hørte jeg hun sa noe til en av vennene sine. Jeg hørte ikke hva hun sa, men hun hørtes sint ut.
Så er hun manipulerende? Hun er hyggelig mot meg nå, men jeg ser henne ofte sammen med andre, og hun har ikke forandret seg.
Hva skal jeg gjøre med at hun sier at hun savner meg osv. Tror ikke at hun mener det engang, så hvorfor sier hun dett?
Takk på forhånd
Hei Ellen!
Ville bare si at det er godt å høre at du har kartlagt to viktige ting vedrørende
din x sin adferd. (A) at han sier at du er sosiopaten. (B) at han manipulerer.
Først om pkt (A): En sosiopat vil alltid projisere sine egne egenskaper over
på sitt offer. Han vil beskylde deg for samme egenskaper og adferdstrekk som
du faktisk ser hos ham.
Råd: At du har registrert dette,gir deg en mye bedre posisjon til å takle ham
som person i forbindelse med samvær, oppdragelse og det å lage avtaler.
Hva gjør du? Du tar over kontrollen og gir klare konsekvente føringer for samvær.
Ikke la ham overstyre deg. Konsekvens er da viktig arbeidsredskap.
Så om pkt (B): For å lykkes med prosjektet, må du motarbeide alle forsøk
fra ham på å manipulere (a) deg, (b) barnet og (C) familie og venner.
Lag klare avtaler / konsekvente avtaler om, at hvis disse ikke overholdes, vil
han om det er påkrevd få redusert samvær.
Hva er en «hekter»?
En manipulativ person som kopler seg av og på kun etter sine egne behov og
egen komfort.Eller surfer og stjeler andres positive handlinger, for å fremstå som
den gode/flinke personen. Løgnen er da vanlig. Si en ting til deg og noe helt annet
til motpart, er vanlig. I de fleste tilfeller er hekterne personligheter med
svært lav empati (EQ) og motsatt sterkt ego.
Det var noen råd. Håper det hjelper?
Til deg: Du er kjærnesunn og skal bare stå på!
Lykke til!
Vh Olav Haverstad
Hypnoterapeut
Hei,
Nyttig artikkel. Jeg har over flere år opplevd å blitt forsøkt manipulert selv. Dette er far til vår felles datter. Jeg var to mnd inn i svangerskapet, da jeg forstod hvem jeg hadde med å gjøre. Derfor forlot jeg han. Det skulle jeg aldri ha gjort. Dette er en person som er svært opptatt og oppdatert på området psykopati og manipulasjon. Han har lest tonnevis av litteratur rundt disse diagnosene. Og har selvfølgelig diagnostisert meg som begge deler ( til venner og familie). Noen har støttet han i disse påstandene, mens andre har tatt avstand. Jeg er for det aller første redd for at han skal overføre sin manipulasjon på datteren vår. Små tegn, indikerer allerede at han er i gang. Problemet er det at hevder sin sorg over at han ikke har mere samvær med henne, men min følelse har hele veien vært at han er ute etter å » ta rotta» på meg, ved å ta til seg mer og mer av samværet. Hans eks ( etter meg) tok kontakt og fortalte at han hadde hele veien en » plan». En plan om å oppnå rettferdighet. Hvilket betydde delt omsorg. Hun kunne ikke begripe hvorfor det var så viktig for han, når alt hun gjorde da de var sammen, var å passe henne mens han var ute og fartet, sov eller ville holde på med sitt, uforstyrret av barn. Nå er han i et nytt forhold og denne gangen har han endret taktikk, nå er han » superpappa». Sender bilder og oppdateringer hver helg, har meldt sin interesse for å trene vår datters idrettslag, forteller de ansatte i barnehagen der vår datter går om ting han har lært henne og lærer henne som jeg på et tidligere tidspunkt har fortalt han at jeg har lært henne.
Dette er i bunn og grunn uvesentligheter, men tingen er den: at han betrakter meg som en psykopat/ manipulatør og bruker de overnevnte teknikkene på meg. Han har jo ( som han har sagt selv) vært kun vært sammen med psykopatiske kvinnfolk og har derfor lest seg opp. Jeg hevder ikke at han er psykopat, da jeg synes dette er et kraftig diagnose å slenge rundt seg med. Men, jeg merker at han fremdeles manipulerer( også gjennom vår datter) og at han benytter seg av forsvarsteknikkene ovenfor de han ønsker å manipulere. Ikke lett å begripe hva jeg prøver å fortelle her kanskje, det gjør nesten ikke jeg selv heller… Allikevel gjør dette at jeg ikke klarer å føle meg trygg på han eller å få til et sunt samarbeid om vår datter. Noen tips til hva jeg kan gjøre?
Hei.
Har en manipulerende mor og søster. Fått mye kritikk. Har først i godt voksen alder begynt å sette pris på og være stolt av den jeg er. Nå lurer jeg på om min datter har usikkerheten som gjør at hun føler hun må manipulere og kritisere andre for å føle seg bra. Hvordan bør jeg håndtere dette? Hun er en flott og omsorgfull jente og har også gode venner, men det er tydelig flere hun føler seg usikker i forhold til.
Hei,
Jeg vil bare fortelle at denne artikkelen kom godt med. Jeg har ubevisst i over et halvt år blitt manipulert av kjæresten min, dette har ført til frustrasjon og depresive tanker. Det har gått så langt at jeg måtte gå i terapi for å forstå at det ikke var meg det var feil med.
Veldig bra skrevet, fint at du kom med eksempler på de forskjellige områdene. Dette skal deles videre fra min side til de som trenger det.
Hei. Jeg finner denne artikkelen veldig interessant og informativ. Men synes fortsatt det er vanskelig å forholde meg til en kollega som jeg jobber med. Vi møtes ikke hver dag, men ofte nok. Av og til kan hun være helt «normal» i oppførsel, men er kjent for å være både spydig og direkte. Hun legger ikke skjul på hva hun mener og er også kjent for å baksnakke. Jeg er en person med mange meninger selv, men synes det er mye som ikke er nødt å si. Jeg vet at jeg er dårlig til å si fra og spesielt når jeg blir tatt på senga med det denne damen kan få seg til å si. Hvordan skal jeg bli flinkere på å si fra om de tingene hun legger seg opp i som hun ikke har noe med? Jeg rødmer jo bare jeg blir konfrontert av henne på noe fordi jeg blir så overrasket
Finnes det noen som gir faste samtaler og rådgivning ifht hvordan man takler slike mennesker som grenser til psykopater her i Oslo-omegndistriktet? Jeg kommer til å trenge det i tiden fremover etter å ha pillet en slik en på nesen…
i mitt tilfelle er det en far til mitt barn på 4 som gjør alt han kan for å ta barnet fra meg, med ulike metoder, selv om han ikke sier det – uten grunnlag, men han vil definitivt SKAPE et grunnlag. Har vært i Retten èn gang nylig, og han fikk mot alle odds ikke sitt igjennom pga en god sakkyndig som forstod seg på problematikken jeg presenterte…så nå er det en svært hevngjerrig mann som vil bruke alle mulige skitne triks og lure meg opp i feller som han vil bruke som anledning for å kunne stevne meg for retten igjen. Verst er tanken på at han manipulerer 4-åringen min også! Jeg visste det ville bli bråk å sette ned foten for ham, og spesielt å si nei til del i foreldreansvaret, men jeg burde jo huske at han tar 10 ganger igjen…..
Mvh Engstelig
Det er nok bedre om du sender en mail eller bruker kontaktskjemaet
Hei.
Jeg har begynt på høyere utdanning nå i sommer, og har fått meg en venninne, eller snarere sagt en som du har beskrevet i dine artikler.
Denne jenta har satt hele mitt liv i turbulens siden september og det går ikke dager uten at jeg tenker på henne, flere ganger om dagen. (Jeg er selv jente).
Hun er 24 år (4 år eldre enn meg), fin utseende, fine lange afrokrøller, sjarmerende og utrolig søt. Dessverre har hun denne typen skjult aggresjon under dyna. Jeg som alle andre bet på de første dagene, men veldig snart merket jeg at noe var galt. Selv er jeg veldig glad i psykologi, atferd, kroppspråk, litteratur o.l. Derfor tror jeg også at det er en av grunnene til at jeg klarte å oppdage hennes agenda ganske fort.
Hun gjør alt for å ta all oppmerksomhet fra meg, alt for at alle skal oppfatte henne som den beste, smarteste, vakreste osv. Hun konkurrerer (indirekte) mot meg hele tiden når det gjelder å være den morsomme, den snille, den søte, og listen fortsetter. Hun bruker alle de teknikkene som du har beskrevet, hun baksnakker alle med meg, hun leker alltid offeret for at andre skal stilles dårlig ut, hun lar meg aldri få skryt for noe og får jeg det så må hun med engang påpeke at hun kan også gjøre ting bedre enn meg eller at hun allerede har gjort det. Hun er med meg hele tiden, og via meg ble hun kjent med alle andre også fordi hun kjente ikke mange når vi begynte på studiet. Nå liker alle henne og alle mener at hun er helt feilfri, mens jeg fremstår som den dårlige i hver eneste situasjon fordi hun må påpeke ting jeg gjør som dårligere enn hennes. Eksempel: Jeg har alltid hatt lyst (minst siden 10 klasse, da var jeg 15 år) på å ha de krøllene som hun har, akkurat i år oktober fikk jeg muligheten til å få de krøllene som permanent av en kompis av meg som gratis som går på frisørhøyskolen. Da takket jeg selvfølgelig tilbudet, og de dagene som fulgte måtte hun si fra til alle at jeg har kopiert henne og hun til og med presenterte meg som den jenta som ville se ut som henne. Jeg blir jo så klart skikkelig sint fordi det er nettopp det jeg ikke vil være. Men jeg kunne ikke si noe, fordi ingen av de jeg går på skolen med nå har vist om at jeg ønsket meg de krøllene så lenge og før jeg ble kjent med henne. Så jeg kunne jo bare glemme å forsvare meg selv da ingen hadde trodd på meg uansett.
Jeg kan ikke ha egne meninger om ting, for da virker de gale. Så hun gjør alt for at jeg skal bli som henne og tenke som henne. Dessuten forstyrrer hun meg gjennom studiene, f.eks. gjennom forberedelser til eksamen eller på forelesningene. Hver gang jeg prøver å komme meg unna henne, så tar hun følge med meg. Hvis jeg sier at jeg vil jobbe alene, går det ikke fordi da forklarer hun hvorfor hun burde være med. Som mange andre føler jeg meg tvunget til å si ja som regel, og det er et fåtall ganger jeg har klart å si imot.
Listen på eksempler gjennom den korte tiden jeg har kjent henne er lang, og jeg kunne holdt på å i evigheter.
Nå føler jeg imidlertid at dette har gått for langt, og jeg klarer som sagt ikke å få henne ut av tankene mine eller ut av livet mitt i frykt for at hun skal sette meg i enda dårligere lys dersom jeg skal konfrontere henne.
Dermed har jeg tenkt å skrive en bok med min bestevenninne om akkurat henne. Jeg tenker at dette vil hjelpe meg med å forholde meg til henne nå som jeg vet hva slags syk person hun egentlig er. Dessuten kan jeg gi henne boka som en gave med en liste over alle eksemplene gjennom hverdagen og ting hun kan gjøre for å fremstå som en sosiopat. Fordi jeg tenker at dersom jeg klarer å skrive ferdig denne boka, gi henne konkrete eksempler på ting hun gjør, samtidig helsemessige kilder og aspekter ved problemene hennes, vil hun kanskje da innse at jeg ikke gjør dette for å henge henne ut. Men for å kunne både hjelpe meg selv og henne, ikke minst andre som kommer i hennes nærvær. Dette tror jeg kan hjelpe andre mennesker også for å holde seg unna henne. Navn (til og mitt eget) og steder vil så klart forbli anonyme slik at ingen kommer til skade.
Jeg vil da spørre deg om hva du syns om forslaget mitt, noen råd om hvordan jeg kan starte dette «prosjektet» på og andre ting eventuelt.
Mvh
En veldig sliten jente som prøver å komme seg gjennom studiene så smertefritt som mulig, og helst uten slike mennesker i kretsen.
Ønsker å komme i kontakt med Olav Haverstad, som har svart Julie her.. Noen som kan hjelpe? (eventuelt Olav selv, om du leser dette?) =)
denne artikkelen er gammal det ser jeg.
ER DET NOEN GANG MULIG Å BLI KVITT EN MANIPULERER PÅ JOBBEN UTEN Å MÅTTE SLUTTE?!
blir kjempe glad om jeg får svar 🙂
Er du egoistisk? Kanskje litt tidlig å forlate manipulatoren. Bare en tanke
Martin ja, vi burde varsle potensielle nye, advare for det blir garantert like ille selv om det kan ta litt tid, så før eller siden vil du oppdage merkelig oppførsel.
Det finnes så mange psykopater rundt oss og det er umulig å si hvem som er og ikke er. Den mest skjønneste forståelsesfulle, sjarmerende – kan plutselig snu om og bli en rein djevel. Det må bli varseltegnet på at gå – ikke gi personen mer enn ett forsøk. det kan bli som en spindel trå, Det blir vevd et nette rundt deg, et nett av løgner som du nesten ikke kommer utav om du ikke har en indre styrke som gjør at du står i mot – på tross av personangrep og trakassering. Det kan sågar hende du finner dem her midt i blant oss,inne på siden, med stor kunnskap om den psykes adferd. Jeg stiller meg spørsmål om ikke den som vet så mye om emnet ikke har noe med seg selv, henter det opp fra sitt eget svarte dyp.Det er i grunnen lett å avsløre bare man kjenner metodene. Så lær deg metodene.
Svar til Julie , 4.desember 2010…..
Kjære julie! jeg har svart andre her tidligere og kan meddele deg at jeg arbeider med min bok VOLDSSPIRALEN! Prosjektet er basert på egne erfaringer med sosiopaten- som kollega, partner og i vennekretsen.Jeg har intervjuet en lang rekke overgripere og offer for å samle stoff til min bok. Først vil jeg si at vi bruker ikke diagnosen narsist i Europa. USA har derimot diagnose på narsisme! Her hjemme bruker vi betegnelsen sosiopat! Aller først, før jeg svarer på ditt spørsmål, vil jeg gi noen betrakntinger på sosiopatiet som et sosialt problem. Det finnes grader av sosiopati i individets egenart og karakter, fra moderat til belastende og destruktivt. En moderat sosiopat, vil speile seg selv ofte overpå offeret » en gang i blandt og spesielt når offeret får for mye positiv oppmerksomet av miljøet rundt seg. Da er sosiopatens sykelige natur å ødelegge offerets positive bilde.Løgnen er vanlig! Ha derfor ingen toleranse for løgner – eller forsøk ivertfall ikke unnskylde sårende løgner, fordi vedkommende er en nær venn. Snarere tvert om skal du lage «et helvete» for vedkommende og si rett ut at: «Jeg har misstanke om at du er en sosiopat»….sitat slutt forfatteren. Slike attak virker sjokkerende, forvirrende og truende på sosiopaten, fordi en sosiopat mener å ha eneretten på «slike angrep». Ved slik resolutt response, vil du raskere få sosiopaten til å «vise sitt sanne jeg»! Sopsiopaten mister kontrollen og begynne rå rase mot deg med «speiling»! Og nettopp speiling forteller deg at du har med en sosiopat å gjøre! Speiling vil si følgende: Du blir angrepet med anklager du selv ikke kjenner deg igjen i, men som du snarere tvert om «SER» er sosiopaten i hele sitt vesen og karakter! Jeg bruker betegnelsen «offer» på en person som blir angrepet – utsatt for, eller plaget av en sosiopat. En såkalt «moderat» sosiopat, er relativt beskjeden i sitt angrep, men fremhvever fort sine egne positive sider for å fremheve seg selv foran offeret.En slik person kan i vennekretsen f.eks fort bli betraktet som den som alltid skal ha opperksomheten. En mer agressiv og fremtredende sosiopat, vil gå til frontal angrep på sitt offer for å bryte ned personens (les offerets)karakter og renomè. Denne forskjellen er meget viktig og jeg skal komme tilbake og forklare mere om hvorfor senere!
Den mer agressive sosiopaten, er også lederen og mobberen, i de sosiale vennekretsen.Et viktig signal hos den beskjedne sosiopaten, som kan fortelle oss om en potensiell fremtidig mobber, er om vedkommende viser spesielt agressive trekk i en eller annen form. Agressjon er nemlig et psykisk tegn på underliggende sykelige trekk som kan ha mange former for lidelser i diagnoseform. Vær spesielt opperksom på agressive mennesker og ta deres agressjon på alvor! Ikke tro at slik sosial agressjon går over ved at du «tilfredstiller», skryter av eller forsøker på annet vis å tekkes disse voldsutøverne. En sosiopat er uten unntak en voldsutøver.En annen betegnelse er agressator, eller også er vedkommende en generell maniputlater, iform av manipulerende og undertrykkende trekk som preger mye av vedkommendes adferd.En tenkt situasjon: Du er blitt invitert hjem til din kjærestes familie for første gang: Rundt middagsbordet sitter du sammen med barna til din nye kjæreste.Maten servers og stemningen er selvfølgelig god.Du er passivt lyttende, fordi du lytter og respekterer – er nyskjerrig på samtalene i den sosiale gruppa omkring deg. Så spør en av barna deg: «HVA JOBBER DU MED DA» …..navn? Ivrig forteller du hva du holder på med og hva du gjør og ……kan hend sier du hvor viktig denne jobben er for deg! DA – plutselig avbryter kjæresten din deg sarkastisk og sier: «Hvem har kasta mynter på deg da»! ….sitat slutt. Kommentaren er en sosiopats klassiske måte å undertrykke ( les latteliggjøre sitt offer på) for å selv ta kontroll over situasjonen. Målet er at barna ikke må bli kjent med deg – «for den du virkleig er» , men bli styrt av mors manipulering – en manipulering hun har utøvd overfor dem i en årrekke! DU er en trussel og MÅ holdes under kontroll! Moren – som er da en ekstrem sosiopat, kjemper hardt for å ikke miste kontrollen over deg – slik at du kan avsløre hennes posisjon og faktisk fortelle ting – hun der og da føler som en trussel mot seg selv! DA vil hun miste ansikt overfor barna! I det øyeblikk du avslører en sosiopat, overfor de nærmeste i familien( barna betegnes her som sekundære offer)da kan en ekstrem sosiopat bli «farlig»!
NB: Eksempelet er en forklaring på ekstrem sosiopati mellom overgriper og offer!
Kjenner du igjen noen lignende situasjoner Juilie?
Så til ditt spørsmål:
Julie!
Du vinner aldri mot denne rå overgriperen – les sosiopaten! KAST henen ut av livet ditt først
som sist!
Hovedkjennetegnet på henne er følgende: Alt du av et godt hjerte har betrodd henne om deg selv og dine innerste hemmeligheter – vil hun empatilsøt og følelseskaldt bruke motdeg. Hun er helt uten medfølelser for deg og du vil – som du allerede er – bare bli mere og mere såret og nedbrutt!
Mitt råd er: Gå til din venn og si følgende: Du er en person jeg ikke vil se mere i mitt liv – du er en ekstrem sosiopat og kom deg til en psykiater å få hjelp snarest mulig!
En slik tale vil sjokke vedkommende – fordi du tar den kontrollen hun selv mener hun har over deg! DA bryter sosiopaten sammen i raseri! Hold deg da langt unna vedkommend etterpå!
Du har sikkert mange andre gode venner – om hun også ikke har ødelagt for deg her også! DET kan godt hende hun har, men da skal du finne NYE FLOTTE GODE VENNER – og FRYS ut denne voldspersonen! Gjør det raskt! Ta kontakt med meg om du ønsker mere hjelp eller vil bifra til min bok! Jeg lover full diskresjon!
Du er en flott , god og sterk person fortjener et bedre liv uten dette syke menneske!
Olav Haverstad
Forfatter / Delog
Tenk dere nøye om før dere handler. Kilder! Hvem har skrevet denne artikkelen og hvilken side er forfatteren på. Å forlate manipulatoren er ikke så lett som det står her. Hva med empati? Hva med historien til manipulatoren? Et liv med en dyktig manipulerator er ikke nødvendigvis et lite givende liv. De er reflektere verdifulle mennesker.
Husk at dersom det er snakk om en narcissist ønsker han/hun til slutt å knuse hjertet ditt, for å se deg bli ond under sorgprosessen. Så du bør tenke deg skikkelig om før du forlater en narcissist. Det vil forandre hele livet ditt, og alle smilene du har fått tidligere, vil opphøre.
Ikke glem å les sangtekstene til manipulatoren. Kan godt hende at det er mer komplekst enn som så :/
Tusen takk for en veldig god artikkelserie. Hadde jeg bare lest denne tidligere, så hadde jeg sluppet å sitte igjen med arr på sjelen.
Fikk en kollega (vikar), som virket trivelig og blid. Etterhvert så forandret de andre kollegene oppførsel overfor meg. Alt jeg gjorde og alt jeg sa, var plutselig feil. Oppdaget etterhvert at det var den nye kollegaen som sto bak. Det kom fortellinger om hvordan jeg hadde oppført meg, som jeg overhodet ikke kjente meg igjen i. Det var det samme hva jeg sa, jeg ble uansett mistrodd. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg var totalt udugelig, håpløs, ufølsom og usympatisk. Hvis jeg forsøkte å si noe/forsvare meg, oppdaget jeg fort at kollegaen hadde vært der før meg og sanket støtte. Jeg ble usikker i jobben min, selv om jeg ofte har fått positive tilbakemeldinger fra klienter og har oppnådd gode resultater.
Det var finurlig å se på hvordan hun forandret personlighet og plutselig ble hjelpeløs overfor enkelte kolleger. Dette resulterte i at de gjorde mye av jobben hennes, uten å oppdage at det var nettopp det de ble lurt til.
Antar at jeg ble «offeret» for hennes intriger pga at jeg akkurat i den perioden var i en sårbar situasjon, i forbindelse med alvorlig sykdom i nærmeste familie.
Kollegaen har nå sluttet, men jeg sliter fortsatt med relasjonen til de andre kollegene mine. Hun blir fortsatt nevnt i positive ordelag, til stadighet. Jeg har også vanskelig for å stole på at min leder vil se sannheten, dersom det skulle komme til en konflikt mellom andre og meg. Jeg har rett og slett nærmest blitt redd min egen skygge. Hvis jeg har vært borte fra jobb noen dager, så tenker jeg :»hva galt har jeg gjort, denne gangen», når jeg går inn døra på arbeidsplassen min.
Vi hadde i denne perioden veiledning med en psykologspesialist, hver tredje uke. Også han klarte hun å «vende» mot meg, ved å få de andre til å komme med hvor vanskelig de syntes at jeg var. Jeg er ikke stolt av at jeg satt der uten å forsvare meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forsto noe av det som skjedde rundt meg. For meg var verden på jobben plutselig blitt et totalt uforståelig kaos.
Nå jobber jeg med meg selv hver dag, for å prøve å få tilbake tillit til at mine medmennesker vil meg vel.
Anbefaler denne linken:
http://www.sakkyndig.com/
Mye relevant informasjon…
Fint skrevet. Bare litt vanskelig skrevet. Litt innvikla skreva.
Meget nyttig informasjon om manipulering 🙂 Spart meg for mye lidelse. Hva mener du om å varsle en manipulators nye potensielle ofre? Å snakke stygt om andre vil bare komme tilbake til deg, men å varsle er noe annet. Det er jo en måte å ta igjen ved å gjøre situasjonen vanskligere for en manipulator, samtidig som man hjelper andre.
Hei hei Stig!
For det første så vil jeg bare si at jeg elsker hjemmesiden din, så utrolig flink du er til å skrive:D!
Jeg har lest artikklene om manipulerende mennesker og som jeg lenge har ant, så er bestevenninen min en utrolig dyktig manipulatør. Jeg kunne skrevet i 100 år om situasjonen, men isteden kommer jeg til å si det kort.
Vi går på samme skole, vært bestevenner i ca 3 år. Vi er sammen hver dag og ringes ofte. Problemet er at jeg er lei av å måtte forsvare meg mot henne. Hun driter meg ut foran andre og som du har skrevet, baker det inn med humor og serkasme. Hun bruker egentlig alle middlene som du har skrevet om og i tider når selvtilliten slingrer litt, så finner jeg det svært vanskelig å forholde meg til henne. Da kan hun få meg til å føle meg enda mer nedpå, likevell skjuler jeg hvilken innvirkning hun noen ganger har på meg.
Vennskapet vårt er egentlig bygget på at hun er den smarte og jeg den dumme. Hvis jeg ikke hadde funnet meg i dette, så hadde det ikke vært mulig at vi var venner. Det som er vanskelig er at vi kommer veldig godt overens også, når det gjelder humor osv. Dette får meg til å akseptere at hun er bare sånn, men i det siste så har jeg fått nok! En liten stund siden nå, men forholdet vårt fikk en knekk, hvorfor? jeg gikk i opposisjon mot henne, og bevisst trakk meg unna henne og var heller med andre. Dett likte hun alldeles ikke.Uansett, Nå er vi tilbake der hvor vi var, men jeg merker med engang at jeg er redd for at det skal bli som før. Hun er veldig flink til å påvirke mennesker og jeg er ganske sikker på at hun har ødelagt en del av selvrespekten min, og hvordan jeg ser meg selv. Får at hun skal hevde seg selv, så påpeker hun alt ved meg som ikke er perfekt. ALT. Jeg vet jeg ikke har godt av henne i store doser, men vi går i samme klasse og som sagt jeg er glad i henne.
Et spørsmål som jeg håper jeg kan få et godt råd på, er hvordan forholde meg til henne uten å bli undertrykt? Nå fortiden konfronterer jeg henne serkastisk ganske ofte, når hun gjør ting for å trykke meg ned og hevde seg selv. Men hun vinner alltid, legger skylden på meg. Det som er skummelt, er at hun kjenner meg så godt, og da vet hun akkurat hvordan hun skal ta innersvingen på meg. Jeg kan også forresten si at jeg er en litt dumsnill person, har mye selvironi,lett påvirkerlig, utadvent, følsom, nesten det motsatte av henne. Vi er helt ulike. Hvordan har det seg at vi kommer så godt overens?
Jeg kommer meg ikke vekk fra personen, så hvordan kan jeg vinne i denne situasjonen? utrolig redd, for at hun øddelegger min ellers bra men varierende selvtilitt. Jeg tviler mer og mer på meg selv, kanskje pga henne.
Oi, det ble visst litt langt likevell! hehe, uansett,stå på videre! siden din er som godteri for meg:)
Håper på svar:)
Mvh Julie
Synes synd på lillebroren til manipulatøren. Søsteren min var det, jeg fikk veldig dårlig selvtillit.trakk meg inn i meg selv, angst og depresjon.
Takk for ditt engasjement, jeg håper at jeg har så mye klokskap at jeg kan møte den motstand jeg allerede får til beste for alle parter.
Jeg enser en viss frustrasjon i svaret ditt, og det er bra. Da har jeg berørt ditt verdensbilde, og du vil nødvendigvis yte motstand. Det er første steg til endring. Les denne artikkelen: Det er når du møter motstand du gjør det rette
Forskjellen mellom tiggeren og en nære relasjonen er jo at det er følelser som aktiveres.Men tiggere og herreløse hunder får også medynk hos meg , om enn på et annet nivå.
Fortjenestemedalje og» payback » eller karma tror jeg ikke på, heller ikke skyldfølelse hos meg selv.
Det handler heller ikke om mot om å si fra , men om en måte å gjøre det på som kan bidra til noe positivt for den andre, om ikke i øyeblikket , så i alle fall på sikt.
La oss håpe din måte er det !
Selvsagt er vi med på å opprette hverandres væremåte. Vi er de vi omgir oss med. Jo mer tid du tilbringer sammen med bestemte personer, jo mer påvirkning har de på deg.
Du skriver at væremåten oppstod først da han ble syk. -Vel, da er det en syk væremåte han har. Det må du innse, og det er ikke din skyld. Det er det han som må stå for. Hvis han føler han blir sparket mens han ligger nede, er det noe han må stå for. Ikke du. Hvis du gikk forbi en tigger på gaten, og ikke ga ham noen penger, ville han kanskje føle at du «sparket ham mens han lå nede». Ville du bry deg om det? Det tror jeg ikke. I prinsippet er forholdet til han du skriver om akkurat den samme. Forskjellen ligger inni hodet ditt. Det er du som gjør det til hva det er.
Dessverre lar du deg påvirke av det. Skyldfølelse er kanskje den mest effektive måten å manipulere på i nære realsjoner. Du blir lett satt ut hvis du føler skyld.
Hva er viktigst? Hans liv eller ditt eget liv? Er du villig til å ofre din livskvalitet for denne personen, selv om han er din far, din onkel, din bestefar eller hvem det nå er. Tror du du vil motta Kongens fortjenestemedalje hvis du fortsetter slik du gjør? Kommer Bill Gates til å inkludere deg i sitt fond?? Det eneste du KANSKJE vil oppnå, er å få bedre samvittighet. Javel, og hva skal du bruke den til?
Jeg har en oppgave til deg som du skal utføre. Neste gang han ringer, mest sannsynlig for å klage, skal du ta telefonen og si følgende: «Hei, jeg har ikke tid til å snakke med deg akkurat nå. Jeg ringer deg tilbake. Hadet».
Det du gjør nå, er å ta kontroll over situasjonen. Når du ringer tilbake etter minst en halvtime, vil han kanskje begynne med å klage eller whatever. Hvis du tørr, svarer du da med å si: » er det dette jeg skulle ringe tilbake for å høre på?».
Og du må tørre!
Hei, takk for svar !
Dette har jeg tenkt på selv: Er vi med på å opprette hverandres væremåte?
Det er en nær relasjon , og væremåten oppstod først da han ble syk.
Man sparker jo ikke noen som ligger nede.Slik tror jeg personen tidligere har oppfattet mine forsøk på å si at han må selv må være ansvarlig for eget liv .De reaksjoner han da gir tilbake på det , gjør at jeg føler jeg svikter han i nødens stund. Derfor er det vanskelig å endre min væremåte.
Ut i fra det du skriver ser jeg at vedkommende har hatt et svært nært forhold til dere.
Spørsmål du kan stille deg selv aller først:
Hvorfor har han så stor påvirkning på dere fortsatt?
Hva er det inni deg selv som gjør at du ikke foretar nødvendige endringer?
Vil han utslette seg selv dersom dere begynner å ta ansvar for deres eget liv i forhold til ham? I såfall, hvem sin skyld er det da?
Endringer begynner alltid med deg selv. Du vil aldri klare å endre andre med mindre du endrer deg selv først.
Hei!
Mange i familien vår er i den situasjonen at vi må forholde oss til et voksent familiemedlem som har fysiske plager, som også har gått over til psykiske. Disse plagene er blitt hele livet til vedkommende , blant annet ved at han hele tiden tar kontakt for å klage over livet sitt , hva som kan gjøres videre av behandlinger ,og at han trenger hjelp til å finne mer ut om sine plager. Har aldri noe positivt å si , bare hvor slitsomt alt er og hvor uheldig skjebnen har rammet.
Krever svar på sine henvendelser ,blant annet vil personen ha bekreftet at vi også ville lidd på samme måte som han om vi var rammet av hans lidelse . Personen har fått hjelp av helsevesenet,både psykisk og fysisk . Har nok hatt mye ubehag, men plagene står ikke i stil til det som klages over .Det er selvfølgelig subjektivt,og jeg mener vi har anerkjent hans plager. Nå har han fått behandling som han mener ikke er vellykket , mens helsevesenet mener det motsatte. Hva som er riktig vet vi ikke , men vi føler at personen misbruker oss , ved å legge plagene over på oss.Vi har jo våre egne liv å stå i. Om vi ikke svarer slik som ønsket, så sier han vi ikke vil vite av og støtte han , » dere er vel lei meg nå, da har jeg ingen » .Har sagt at vi ikke klarer dette hele tida, han må ta mer ansvar for eget liv. Men det makter han ikke pga plagene, det burde vi jo forstå , så om vi ikke lytter og stiller opp, er det samenfallende med at vi ikke anerkjenner hans plager .
Vi er mange som er slitne, og jeg med flere føler oss ofte presset og nesten manipulert til å skulle støtte og yte .Noen ganger er jeg helt forvirret , da personen like etterpå kan sette i gang med aktiviteter som ikke passer til det som uttales.
Videre synes jeg det er underlig at en voksent menneske ikke klarer å ha et større perspektiv, ikke minst fordi han burde forstå hva det gjør med oss å skulle forholde oss til hans klager og mismot hele tiden.
Hvordan forholde oss , slik at personen starter å ta ansvar for eget liv?
Å, dette var endelig en artikkel som gav meg noe konkret å tenke på!
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i «bekymret mor» her. Bare det å lese at andre også sliter med dette her. Jeg er bonusmor til en gutt, som bor sammen med sin far og meg og våre felles yngre barn. Han har bodd her nå i 10 år, fordi mor regelrett gav han opp. Vi er forferdelig bekymret for han. Å vi bruker så utrolig mye energi på han. Det som skremmer oss er den fantastiske greie og kjekke gutten han kan være NÅR han vil oppnå noe. Ellers gjør han både oss som foresatte, søsken, medelever, lærere og ellers alle som ikke «lystrer hans vilje» veldig mye vondt, både verbalt og noen ganger fysisk. Vi har fulgt et opplegg nå inntil nylig fra BUP. Noe som resulterte i ADHD diagnose og ritalin. Han er blitt mye mer konsentrert og rolig…men likevel er det langt igjen til vi er i mål. Hva gjør man egentlig når man ikke aner hvor man skal gå veien videre. Vi vet og er veldig bevisst på at han er meget sår/sårbar. Vi tror mye kan settes i sammenheng med at mor ikke har vært noe særlig tilstede ilivet hans de siste 10 årene( hun ønsker det ikke selv, og viser svært liten interesse. Bare sporadisk og fullstendig på egne premisser. Hun bryter også som regel de avtalene hun har med han). Fra BUP sitter vi litt igjen med følelsen av at når de fikk han på ritalin så var prosessen over, og resten skulle ordne seg litt av seg selv.
Han har en fryktelig evne til å oppnå nøyaktig det han vil når det passer han. Samtidig kan han uten å nøle se oss rett inn i øynene å lyve grovt uten å blunke. Han kan også være direkte vond mot sine yngre småsøsken.
Vi har brukt en liten formue på all slags litteratur, vi har vært i dialog med helsesøster siden vi overtok omsorgen, og vi har tett og god dialog med skolen. Men problemet er rett og slett å styrke hans selvfølelse, og unngå å svekke den mer, samtidig som man tydelig skal sette klare grenser på hvor grensen går for hva han får tillate seg å gjøre og si mot andre mennesker. Han er jo bare 13 år, men resten av familien begynner å bli ganske så slitne.
Kan virkelig biologisk mor ha gjort så stor skade på selvbildet hans? Vi prøver utrolig hardt å se han å være tilstede i livet hans( i forhold til svar gitt til bekymret mor). Og å skape vinnvinn situasjoner synes nesten umulig her i huset. Kan han rett og slett ha dypere problemer? Og kan BUP bare legge saken hans på hylla, har de ikke en plikt til å følga han videre selv med ritalin,når de allerede har saken hans?
Takk! Koselig å høre:-)
Tusen takk for raskt og godt utfyllende svar. Jeg ser at det kan være positivt å få utenforstående til å komme med betraktninger. Bildet ble straks mer nyansert, og jeg ser at det er flere punkter her som vi bør gripe fatt i.
Jeg håper og tror at ting ordner seg til slutt. Vi har en jobb foran oss, men jeg tror at vi skal klare å få det til. 🙂
PS! Har lest flere av artiklene her inne de siste dagene, og må samtidig få gi ros for både sidene og artiklene. Veldig bra!
Takk for lang og utfyllende kommentar. Jeg skal svare så godt jeg kan.
Jeg vil først komme med noen kommentarer som er til deg som forelder, men ta det som mine betrakninger, og ikke et angrep på deg eller som en fasit på hvordan du tenker. Det kan jeg ikke vite noe om. Så selv om det jeg skriver, er til deg, er det basert på en generell oppfatning.
Punkt 1.
Din sønn kan betraktes som en voksen, siden han er 18 år og myndig. Hans følelsesliv er derimot ennå ikke fullt utviklet, om det noen gang vil bli det. Opplevelser i barndommen har preget ham til den han er i dag. Der kommer alltid foreldrene inn som de som skal holdes ansvarlig. Mitt råd til deg er å være ærlig mot deg selv i forhold til sønnen din. Hvordan har du vært som forelder?
Hva slags oppdragelse fikk han? Har dere gitt han skyldfølelse?
En kjennsgjerning er at førstefødte i en familie ofte ikke er et planlagt barn. Ubevisst vil dette prege foreldrene, og deres holdning til barnet resten av livet. Mange foreldre kan ubevisst gi førstefødte skylden for at livet deres ikke ble som de hadde ønsket. Tenk over det jeg skriver her!
MEN! Det er lite fruktbart å dvele ved fortiden. Det som har vært, vil du aldri få gjort noe med. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst. Det vil ikke hjelpe. Husk det! Det eneste du kan gjøre noe med, er situasjonen slik den er i dag. Begynn med å fokusere på det som er positivt med sønnen din. Selv om det kan være vanskelig, er jeg 100 sikker på at han har mange gode og positive sider ved seg. Det er de du skal legge merke til, og forholde deg til.
Det var det jeg ville skrive til deg. Så over til saken.
Situasjonen er den, at din sønn er manipulerende. Du har sikkert lest del 1 av artikkelserien, så du vet hva som skaper manipulerende mennesker.
Punkt 2.
Din sønn er eldst i søskenflokken. Det gjør at han i teorien vil vise mer manipulerende atferd enn de yngre søsknene. Årsaken er at han som eldst, faktisk er den som ser på seg selv som overlegen de yngre i søskenflokken. Han er på toppen av søsken-hierarkiet, og den som er på toppen vil ALLTID hige etter å beholde sin posisjon. Ved å utøve manipulerende atferd mot yngre søsken, bidrar det til å holde de «nede». Er du med!??
Punkt 3.
Hver gang du som forelder viser og har vist positiv oppmerksomhet til de yngre søsknene, vil den eldste føle seg «truet». Det er noe han selv må jobbe med, og som oftest består det i å skaffe seg et bedre selvbilde. Gjennom oppveksten har den eldste sønnen din blitt sjalu og frustrert over sine yngre søsken, og at de har fått oppmerksomhet. Det har skapt aggresjon i ham. Det kan hende han har fått kjeft fordi han har vist aggressiv atferd pga. dette som barn. Er det slik?
Punkt 4.
For å dempe aggresjonen som sønnen din har mot sine søsken og dere foreldre (som han har lært seg å skjule), må du fortelle ham at du betrakter ham som den som er på toppen av søsken-hierarkiet. Gjennom en fortrolig samtale, eller ved å gi ham mer oppmerksomhet i form av ting og ros, kan han begynne å føle seg mer overlegen de yngre søsknene. Det kan ha en beroligende effekt. Fortell ham at dere foreldre setter pris på ham for den han er, uten betingelser.
Punkt 5.
Sønnen din gjør så godt han kan. Det at han har hatt motgang på skolen, gjør han enda mer frustrert og sint. Hvis dere foreldre i tillegg gir han negativ tilbakemelding (at han ikke er flink nok og bra nok), vil det skape enda mer sinne og sorg i ham.
Punkt 6.
Det at han beskylder dere for å være dårlige foreldre kan være et bra utgangspunkt for å ta tak i problemet. Spør ham hva som gjør dere til dårlige foreldre. Forsøk å få frem konkrete eksempler. Lytt til det han sier og la ham få sjangsen til å forklare hva han føler, uten at dere tar det som et angrep eller ønsker å forsvare dere ovenfor ham. Det at han sier at søsknene gjør livet vanskelig for ham, har han faktisk rett i. Og hvis de yngre søsknene er bedre på skolen enn ham, vil han bli enda mer frustrert.
Punktene over er mer hva som skal til på et psykologisk plan. For å gå inn, slik det er i dag hvor han viser manipulerende atferd (som ikke skal tolereres), er det lurt å skape vinn-vinn situasjoner. Du vil kanskje klare å skape vinn-vinn i forhold til deg selv, men i forhold til andre, er det opp til de og skape vinn-vinn. Du vil ikke klare å skape en vinn-vinn i forhold til alle.
Punkt 7.
For å skape en vinn-vinn situasjon, må du ydmyke deg. Du må få ham til å forstå at du ser på ham som en resurs du kan ha nytte av. En du f.eks. kan spørre om råd. En du stoler på.
Hva er det han er flink til? Hva er det han liker å gjøre?
Det er ikke lett for meg å vite hva som skaper vinn-vinn. Det er du som vet det best.
Som en konklusjon vil jeg si at jeg tror sønnen din kan slite med et dårlig selvbilde, men som han kompenserer for ved å være «tøff i trynet». I tillegg er han i en opprivende fase i livet sitt, hvor han går fra å være barn til voksen for alvor. Han er i en alder hvor han løsriver seg fra hjemmet, og skaper sin egen identitet. Det er vanskelig å være ham for tiden.
Først vil jeg bare si artiklene om manipulerende mennesker var kjempegode.
Jeg føler imidlertid at det hovedsaklig snakkes om voksne personer her. Jeg er mor til 3 barn, 2 gutter, og en jente i alderen 18, 16 og 12 år. Vår største utfordring som foreldre har i mange år vært vår eldste gutt på 18 år som jeg kjenner igjen i mange av beskrivelsene på «manipulerende mennesker». Derav min problemstilling. «Hva når et barn i familien manipulerer foreldre og mindre søsken?» Vår sønn har helt siden han var 6-7 år gammel vist en adferd som jeg mener har vært bekymringsverdig. En del av de kjennetegnene som er gitt i disse artiklene var tidlig fremtredende hos vår sønn. Nevner ansvarsfraskrivelse, offerrolle, det å hevde seg over andre ved å skryte av seg selv, og fortelle de andre hvor dårlige de er (ofte usannheter). Gjør narr av kamerater, søsken og foreldre i andre sitt påhør, ikke tåle når andre svarer tilbake (blir da sur, og veldig oppfarende). Han har i liten grad respektert våre grenser, han har hatt, og har fortsatt liten respekt for autoriteter, er veldig fordømmende (ser ofte andre sine feil, men ikke egne), vi mistenker ham for å stjele fra oss, og fra søsken. Når vi tar opp dette med ham, ender det ofte med agressjon (verbalt) fra hans side, eller at han tar på seg offer/martyr rollen. Eks. «Bare skyld på meg dere. Det er jo jeg som gjør alt galt i denne familien. Det er jeg som er taperen», etc., etc. Som regel ender det med at vi som foreldre sitter igjen med dårlig samvittighet, skyldfølelse, og motløshet fordi vi ikke har klart å oppdra gutten vår til å forstå at det er galt og uakseptabelt å oppføre seg slik han gjør. Vi har flere ganger vært i kontakt med skole, PPT tjenesten i kommunen ang. sønnen vår, men har hele tiden fått tilbakemelding at det ikke har vært «ille» nok til at de har ønsket å utrede. De har hele tiden ment at han vil finne ut av ting til slutt, om enn den harde veien. På ungdomsskolen ble han kalt «underyter» av læreren sin. På videregående mente læreren at han brukte skolen som en sosial arena, ikke som en faglig lærearena som det egentlig var.
Nylig mistet han læreplassen sin som han har vært i siden august 2008. Årsåk: generelt dårlige holdninger til arbeidslivet, og dets regler. Han har kommet og gått som han selv har følt for, har vært frekk i munnen med kollegaer, sjefer etc., vil ikke ta «møkkajobber», og fremstiller seg selv som verdensmester i det meste. Liker helst å stå å se på når de andre jobber. Koser seg ekstra dersom han kan få gjøre narr av sine «læremestre», og de andre ler av dem. Null ydmykhet fikk vi beskjed om fra opplæringskontoret. Hard kost å svelge for oss foreldre som sitter igjen med følelse av å ha mislykkes totalt i foreldrerollen.
Etter at han mistet læreplassen sin har han gått inn i «offerrollen». Det var arbeidsgiver som ikke fulgte opplæringsplan, alle var «besserwissere», og ingen forsto ham etc. Egentlig så har aldri noen forstått ham, og det er derfor han nå er i den situasjonen han er….Han beskylder oss for å ha gjort en dårlig jobb som foreldre, og han beskylder sine søsken for å gjøre livet vanskelig for ham. Familiesituasjonen er lite trivelig for tiden. Jeg håper vi kan snu dette, og gjøre det til en lærerik erfaring for oss alle, ikke minst vår sønn. Jeg tror egentlig at han har det vondt, og er fryktelig redd og usikker. Slik jeg opplever det, har han i mange år brukt manipulering som forsvarsteknikk overfor seg selv for å skjule overfor omverdenen sin manglende evne til å mestre viktige ting i livet på.
Vi har ikke hatt disse utfordringene med våre 2 andre barn. Nevner også at vi i samarbeid med skole, helsesøster og PPT har prøvd forskjellige metoder for å få vår sønn til å endre adferd. Han er ellers en sosial og trivelig kar med mange gode venner, og en kjekk kjæreste.
Er det mulig å få noen gode råd i forhold til vår situasjon, og kan vi klare å gjøre det til en «vinn-vinn» situasjon for alle?
@Anonym: Jeg takker for en fin kommentar, og tar den til etteretning. Jeg publiserer et innlegg med svar på spørsmålene dine i morgen:-)
-Stig
Jeg manipulerer andre
Veldig gode artikler om manipulerende mennesker! Jeg kjenner godt igjen folk fra beskrivelsene, men jeg kjenner også igjen meg selv fra enkelte situasjoner. Dette er litt foruroligende. Jeg liker jo ikke at andre mennesker er manipulerende, men hvordan kan jeg unngå at jeg gjør det samme selv? En artikkel om dette hadde vært svært interessant.
Da tenker jeg på noe litt mer detaljert enn «ikke vær sarkastisk!» Jeg er sjeldent sarkastisk, men når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg i eneltet situasjoner har hevdet meg, eller prøvd å framstå som bedre enn den personen som snakker. Når dette skjer er det jo ubevisst. Hvordan kan jeg da unngå dette?
Finnes det teknikker for å lære å gjenkjenne situasjoner der man kan bli manipulativ, og metoder for å greie å averge dette før det skjer?
På lang sikt vil jeg anta at forbedring av selvbildet et godt trekk, men det kan jo ta sin tid… Hva kan man praktisk gjøre i mellomtiden?
Stengt for kommentarer.