Skrevet av numerolog Åse Steinsland. Hennes hjemmeside finner du på numerologen.no.

Den kollektive tro og tillit til eksterne autoriteter er dypt forankret i den menneskelige psyke, og vi har lang erfaring i å gi fra oss kraften og i å stole blindt på disse autoritetene.

I et system som ikke legger vekt på det individuelle menneskets iboende potensiale og vekst, er det lett å manipulere mennesker inn i en «sovende» tilstand av konkurranse og frykt, og ”tappe” individet for kraft.

Er vi feilprogrammert?

I så og si alle kulturer ligger det en dypt inngrodd tro på at individet kun oppnår kunnskap via skoler, institusjoner og via det mentale sinn.

Ideen om at menneskelig utvikling må skje fra ”utsiden” er i stor grad allment akseptert. Kollektivt godtar vi at organisasjoner skal lede og veilede enkeltpersoner, vi lar oss behandle som oppblåsbare ballonger. Vi vet ikke om noe annet.

Skoler programmerer kunnskap, regjeringer programmerer regler, religioner programmerer moral og tro og TV tar seg av resten.

Den kollektive tro og tillit til eksterne autoriteter er dypt forankret i den menneskelige psyke, og vi har i lang tid valgt å tro og stole blindt på disse autoritetene og lederne.

Jo mer man aksepterer ansvar for eget liv, gir opp offerrollen og frigjør tankemønstre av maktesløshet, jo mer betydningsfullt og meningsfylt blir livet.

Den eneste «makt» systemet har over oss – er makten vi gir dem. Akkurat som foreldre bør gi slipp på sine barn når de nærmer seg voksenalder, bør vi vurdere vår frigjøring fra systemet. Når konformitet blir viktigere en spontanitet, begynner vi sakte men sikkert å dø.

Når samfunnet begynner å verdsette, forstå og akseptere den menneskelige ånd og individets iboende kreative natur, vil den nødvendige intellektuelle og følelsesmessige energien flyte fritt, og samfunnet ”vokser” som et resultat av dette.

Vi lever i et samfunn som mer og mer avviser geniale individuelle bidrag, for å opprettholde status quo. Menneskelige grupperinger som ikke tilbyr menneskelig frihet, mening og kreativitet kan ikke lykkes på sikt.

Hva kan vi lære av historien? Land som har hatt behov for fysisk og psykisk kontrollere sine medlemmer har mislykkes. Slike kontrollerende samfunn styrtes, og historien gjentar seg.

Det finnes intet samfunn uten enkeltindividet

Vekst i et samfunn kommer fra enkeltindividenes bidrag. Vi står ansikt til ansikt med vårt eget skaperverk. Det er opp til oss frie sjeler å bestemme hvordan vi skal løse motsetningene i 3D på det jordiske nivå.

Vi trenger å redefinere ”sinnets” plass og omstrukturere hjernene våre. Vi må sortere og se gjennom hvilke begreper og oppfatninger vi har om livet.

Vi må forplikte oss til å søke nye veier og avvise alt som begrenser sjelen.

Dette vil kreve nytenkning innenfor filosofi, politikk, biologi, økonomi, sosiale og religiøse overbevisninger. Rett og slett en helt ny bevissthet om hva livet egentlig er.

Jeg tror alle har et indre veiledningsystem som kan holde oss på den kurs den enkelte har valgt for å øke sine åndelige og kreative utviklingsmuligheter.

Å komme i kontakt med det «indre veiledningsystemet» kan oppnås gjennom refleksjon og meditasjon, eller ved at man tar seg tid til å kjenne etter hva man egentlig føler og lytter til samvittighetens stemme. La sjelens stemme få komme på banen. Først da kan man høste fordelene ved å være i flyt.

Systemets svakheter er allerede avslørt, i likhet med de enorme rikdommene til dem som har forvaltet pengene og ødslet rikdommen på seg selv.

Faktum er at vår nåværende økonomiske modell nærmer seg raskt en avslutning. Vår kollektive opphopning av gjeld kan aldri bli tilbakebetalt.

Systemet beskyttes fortsatt for enhver pris, men systemet har snart spilt ut sin rolle, og vi må finne en erstatning. Vi må ha en økonomisk modell som gir alle mennesker like fordeler.

Vi kom hit for å lære om den frie vilje

Hver enkelt sjel stilles hele tiden ansikt til ansikt med valget mellom mørket og lyset, godt og ondt. Vi kom hit for å oppleve livet i dualismens verden, for så å frigjøre oss fra dette og fortsette oppover lysets og sjelens spiral.

Vi har levd altfor lenge uten forståelse for fordelene man har ved å bruke den sjette ”emosjonelle” forstand. Det mentale sinn har blokkert og stått mellom.

Verden trenger nå forståelse for hvordan vi skal få sinn, kropp og ånd gjenforent, og hvordan man kan gjenopprette den interne ”veiledningsfunksjonen”.

En slik endring vil åpne opp for uante muligheter, og vil gi et kvantesprang i vår kollektive utvikling og vil være det som til slutt frigjør oss.

Det ligger også kodet inn i vårt «kollektive tankefelt», masse skyldfølelse knyttet til oppførsel som sees på som upassende i forhold til gitte doktriner vi har blitt hjernevasket med. Samtidig er det ofte slik at den fordømte oppførselen er perfekt i skaperens øye.

Når det mentale sinn hele tiden må overprøve sjelen, skaper dette en konflikt og negative følelser hos mennesker, som igjen skaper depresjoner.

Vi beroliger de negative følelsene og holder dem innenfor reglene, ritualene og ”kontrollørenes tolkning”, og forblir i en tilstand hvor vi trenger ekstern hjelp og veiledning. Vi må ut at dette selvfordervende systemet for å finne veien mot opplysning og nestekjærlighet.

Eksisterende lover og direktiver

Vi må først se på og forstå hvordan mennesker fungerer innenfor eksisterende lover og direktiver, fordi nye strategier for aksept, utvikling, og samarbeid vil bli hindret av eksisterende direktiver om vi fortsatt skal la oss styre av impulser basert på konkurranse og frykt.

Frem til nå har revolusjonerende ideer innenfor for eksempel kristendommen eller kommunismen kommet til kort, og sviktet fordi enkeltindividet underveis ga fra seg kontrollen til byråkratiske systemer.

I et system som ikke dyrker – eller legger vekt på det individuelle menneskets åndelige potensiale og vekst, er det lett å manipulere mennesker inn i en «sovende» tilstand av konkurranse og frykt og ”tappe” individet for kraft.

Våre sosiale strukturer er bygget på feilinformasjon om hva mennesket egentlig er, og derfor kan de ikke fungere på sikt.

Systemene vi har levd etter betrakter mennesket som egoistiske vesener, og har ikke tatt med i betraktning noe så optimistisk som at mennesket er et åndelig vesen. Vitenskapen ser på universet som en ”maskin” som livet oppstod fra etter en stor kosmisk ulykke de kaller big-bang.

De ser kun på den fysiske biten, uten å ta hensyn til sjelen og dens intensjon. Dette har ført til at forskere også i stor grad ser på mennesker som ”maskiner” hvis eneste formål er å overleve.

Vi må akseptere at vi fortsatt lever i en mannsdominert patriarkalsk verden hvor mennesket blir sett på som ukontrollerbart. Evolusjonsteorien er basert på at ”den sterkeste overlever”.

Forskere er våre nye ”høyesteprester” og har stor innflytelse, samtidig som de religiøse institusjonene øser på med sine fordømmende dogmatiske prinsipper som tar utgangspunkt i at mennesket er ”ondt” av natur.

Vi har gitt fra oss vår personlige kraft til politikere, partier, kirker og prester som har villedet oss til å tro at uten deres religiøse direktiver og lover ville vi ha blitt ”villmenn” igjen.

Dette er grunnen til at lover og advokater har fått så stor plass i den industrialiserte verden. Dagens samfunn er basert på at uten lover (både religiøse og sekulære), ville vi slått hverandre i hjel.

Lovene og strukturene vi har bygget vårt samfunn etter, er basert på vitenskapelig og religiøs kunnskap, men er egentlig uten iboende åndelig veiledning. ”Strukturene» i vår verden bygger blant annet på det gamle testamentets 10 bud. Programmert inn i vår nåværende skapelsesteori finner vi budet: ”Du skal ikke slå i hel”.

Et slikt verdensbilde separerer og opprettholder avstand mellom Skaperen og dens skapelse (oss). Vår vestlige sivilisasjon har satt rekord i barbarisk oppførsel mot seg selv og andre ikke-vestlige samfunn.

Vi går i kirken og lærer at vi skal ”elske vår neste”, for så å slakte dem i neste øyeblikk. Denne oppførselen gjenspeiler mangelen på respekt vi har for oss selv.

Vi trenger nye globale direktiver som inkluderer ”sjelen”

I sterk kontrast til dette har det skjedd en ”åndelig oppvåkning” verden over. En ny moderne åndelighet som fokuserer på individet og sjelens kraft. Den nye åndeligheten ser ut til å svare mer til menneskers behov for mening og sammenheng, uten behov for ritualer og fordømmende grådige mellommenn.

Selv om mange kreative og åndelig inspirerte ideer finnes i vår kollektive bevissthetsfelt, har det ikke vært noen tydelige direktiver som inkluderer åndelighet, og hvordan man skal lytte til sjelens subtile språk.

Hvis omtanke for hverandre var det styrende prinsipp, ville de fleste lover vi styres av i dag være unødvendig.

Vi lever midt i et slags pyramidespill, og i en pyramide befinner dessverre de fleste av oss på bunnen. Vi unner ingen å ta fra oss, så vi stjeler fra hverandre.

Maktmennesker i tjeneste for seg selv og sine tror at når de har fått nok tyngde, så kommer man høyere opp i pyramiden. Denne prosessen fortsetter til man er på toppen av maktpyramiden – hvor disse garantert vil oppleve å miste alt igjen.

Dette er det store bedraget. De er grådige og blir lovet gull og grønne skoger. Problemet er at det alltid finnes «noe» over. Det finnes alltid høyere nivåer og dimensjoner, uansett hvor høyt oppe man tror man er i sitt ”ego”. Et åndelig våkent menneske vet at det ikke finnes konkurranse. Et våkent menneske vet at alle er unike og har sine gaver med til verden.

Det blir stadig laget nye lover for å kontrollere og konservere våre åndelige impulser. Vi har fått et samfunn med begrensede muligheter, et samfunn som tvinger oss til å konkurrere – i stedet for å legge til rette for den medfødte samarbeidende impuls

Det er enkelt å gjennomskue at vi er på villspor, for de fleste av de samfunn som eksisterer i dag med «lover» som dominerer over frihetsprinsippene, har opplevd forverring.

I samfunn som oppmuntrer til mer kontroll og mindre frihet, har individet mistet respekten for sine ledere. Lederne i vårt norske samfunn har blitt mer og mer antidemokratisk, korrupt og elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Avsløringer om korrupsjon mm. kommer som perler på en snor. Over hele planeten blir mennesker presset til å tenke selv.

Verdens ledere har lenge visst at mennesker er mektige og sammensatte vesener

Hvorfor gir ikke våre ledere kunnskap om viktige ting som styrker mennesket og livet på jorden? Fordi lederne vet at når mennesker holder sammen, så har de tapt.

Teknikken med å produsere krig og skape et falsk fiendebilde, er et gammelt knep som blir brukt for å få mennesker ned i frekvens. Ved å fremkalle frykt og skape ustabilitet for (på den måten) å skape mer dualitet, fortsetter lederne sitt splitt- og hersk spill. Etter hvert som «sannheter» avsløres, bør vi stille spørsmål.

Mullah Krekar gjør f.eks. en god jobb i dette henseende, han er godt dekket av media og godt betalt av den norske stat. Erna Solberg uttalte på Senkveld at hun ikke var redd Krekar etter hans drapstrusler… «The show must go on».

Uansett, vi er alle med på å påvirke tilværelsens energi. Vi krydrer, organiserer, projiserer og påvirker verden med våre tanker og handlinger – eller ikke handlinger. Det er slik individuelle skaperverk og kollektive avtaler blir virkeliggjort.

Å akseptere egen delaktighet og prøve å forbedre verden er mildt sagt en formidabel oppgave. Vi har alle en komfortsone hvor vi føler oss trygg i livets opp- og nedturer, men svært mange er for dypt fanget i denne sonen som dessverre hindrer åndelig vekst og utvikling. Vårt materialistiske samfunn har splittet oss – det har vi vel lært etterhvert. Men – det er viktig å huske på at SAMMEN er vi sterke – fordi det er VI som er staten – og dermed er det VI som har makten.

Virkeligheten kan være vanskelig, og makt kan være vanskelig. Problemet er at makt ikke kan unngås. Du er en del av alt, og derfor har du også makt. Spørsmålet er hvordan du bruker den.

Mennesker som er i tjeneste for andre, er mennesker som gir til andre. Vi er alle en. I en verden bestående av mennesker som gir, får vi et samfunn der alle gir og alle får. Ingen er på bunn eller på topp eller hevet over andre. I tjeneste for andre er ting i balanse og sirkulerer. I livets sirkel blir ingen utelatt. Vi må ut av pyramiden og inn i sirkelen igjen.

Det finnes det en grunnleggende regel man kan følge om man vil være i tjeneste for andre: å alltid velge det som vil være til det beste for alle.

Forestill deg en verden der alle foreldre, ektefeller, venner, lærere, forretningsmenn- og kvinner og politikere, virkelig gjorde sitt beste for å velge det som er best for alle involverte i enhver beslutning. Vi ville raskt oppleve å få en mer omsorgsfull, støttende verden.

“Compassion is sometimes the fatal capacity for feeling what it is like to live inside somebody else’s skin.

It is the knowledge that there can never really be any peace and joy for me until there is peace and joy finally for you too.”

– Frederick Buechner

Åse Karin Steinsland er livsveileder og bruker numerologi som redskap til personlig utvikling. På numerologen.no kan du lese mange spennende artikler, eller bestille en personlig analyse.