Kan du med hånda på hjertet si at du alltid er i godt humør, alltid er full av tiltakslyst og alltid er top-notch? I såfall vil jeg personlig gratulere deg og ærbødigst invitere deg til å skrive et gjesteinnlegg om hvordan du klarer det. Det er nemlig slik at livet går i bølger, og det er helt naturlig at formen går opp og ned. Dette kommer særlig til syne under mørketiden.

På denne tiden av året føler mange de mangler energi. Mørketiden gjør noe med oss. Humørsvingningene blir større, livslysten avtar og noen får faktisk en liten depresjon. At sola står lavere på himmelen og er borte mesteparten av døgnet har en virkning.

Det er sola som er opphavet til all energien vi har på kloden vår. Når den viser seg mindre er det ikke rart vi kan føle oss litt visne. Blekere hud, dårligere humør og lavere tiltakslyst minner ihvertfall meg på at sola er en livgivende stjerne.

Jeg er også preget av denne årstiden. I den siste tiden har min motivasjon for å skrive hatt en bratt nedadgående kurve, jeg føler meg mindre energisk og jeg kjenner jeg har behov for mer hvile.

Men jeg er forberedt. Derfor forsøker jeg å lytte til kroppens behov for mer søvn, jeg er mer bevisst på hva jeg spiser og jeg propper i meg tran, jern og multivitamin. Jeg ser frem til snøen kommer. Da blir det lysere, og jeg elsker å stå på ski både bortover og nedover. Jeg forsøker å tenke positivt, uansett!

 

Kronobiologi

Vi bor på en planet hvor sola har alt å si for hvordan livet har utviklet seg. Det er jordas særegne avstand til sola som i det hele tatt gjør det mulig for liv å eksistere. Videre har jordas gang rundt sola og jordas rotasjon rundt sin egen akse enormt mye og si for hvordan selve livet på jorda fungerer.

Jeg snakker om årstider og døgnrytmer. Læren om dette kalles kronobiologi, og går ut på å forklare hvordan livet på jorda har tilpasset seg solas og jordas rytmer. Livet på jorda er rett og slett påvirket av, og tilpasset det som skjer på et astronomisk nivå. Årstidenes og døgnets rytme legger betingelsene for biologien. Som en følge, har alt liv på jorda utviklet en biologisk rytme.

Disse biologiske rytmene kalles cirkadianske rytmer, og er et innebygget urverk som finnes i alle levende organismer. Den mest iøyenfallende biologiske rytmen er søvn. Vi mennesker sover best når det er mørkt fordi (sol)lys har en direkte påvirkning på produksjonen av et bestemt hormon i hjernen som kalles melatonin. Fravær av lys øker produksjonen av melatonin, såkalt søvnhormon, som skal frembringe en følelse av naturlig trøtthet. Det finnes selvfølgelig variasjoner, og noen mennesker og dyr trives faktisk bedre om natta enn om dagen.

Alt i alt er dette et samspill i naturen, hvor miljøet påvirker oss som individ. Vi er og blir en del av en større helhet.

Det ligger på cellenivå

Det som skjer med oss i mørketiden er naturlig. Det er et resultat av det finurlige samspillet i naturen og som vi mennesker rett og slett kjenner som endringer i kropp og sinn. Bjørnen har funnet sin egen løsning: å sove seg gjennom hele greia. Vi kan dessverre ikke sove oss gjennom vinteren, heldigvis, for livet er for spennende til å sove bort (selv om det sikkert er noen som kryper inn i sitt mentale hi).

Forklaringen på at mørketiden gjør noe med oss, finner vi ved å se på byggesteinen til alt organisk liv: cellen. Det er beregnet at et voksent menneske består av ca. 1 billiard celler. Da sier det seg selv at det som skjer på cellenivå vil ha store konsekvenser for oss i helthet.

En enkelt celle er uhyre følsom for forandringer. For at den skal kunne leve, er den avhengig av å ha konstant tilførsel av oksygen, næring og lys, og temperaturen må holdes stabilt og innenfor små marginer. Cellen må også kvitte seg med avfallsstoffer, og kroppens «eksos» finner vei gjennom avføring og svette.

Den minste forandring eller opphopning her vil forstyrre cellens naturlige vilkår, og det skal ikke mye til før den kommer i ubalanse. Cellens behov for et stabilt miljø kalles homeostase, og er en betegnelse på den biologiske likevekten som er nødvendig for at en celle ikke skal dø. (Mer om homeostase og likevekt i en senere artikkel!)

Når det under mørketiden blir mindre lys, reagerer 1 billiard celler i kroppen vår. Hele kroppen kommer med andre ord i ubalanse. Det skulle vært rart om vi ikke merket det på en eller annen måte. Når cellene registerer en endring i sitt miljø, vil de febrilsk sette i gang en rekke forsvarsmekanismer.

Disse forsvarsmekanismene utgjør det vi opplever som sult, at vi fryser eller er for varme, at vi må på do, at vi svetter osv. I mørketiden kan vi oppleve at vi har større behov for mat og er trøttere enn vanlig.

Forsterkende mental effekt

Cellens tilpasning skjer utelukkene på et fysiologisk nivå. Hjernen er også bygget opp av celler, men foruten de fysiologiske behovene skaper hundre milliarder hjerneceller en større helhet som kalles sinn. Sinnet har vært gjenstand for forskning og filosofering til alle tider, men sinnet er uhyre vanskelig å forklare. Kan DU peke på hvor i hjernen sinnet (og bevisstheten) befinner seg?

Og når hundre milliarder hjerneceller registerer en forandring pga. av mindre lys under mørketiden, vil vi oppleve dette som en endring i vår sinnstilstand. Det blir en ubalanse som kan gjøre seg bemerket i form av nedstemthet, en tendens til å tenke negativt og at vi blir mer følsomme på det mentale plan.

Generelt sett vil en ubalanse i sinnet få store konsekvenser for oss. Når sinnet for eksempel får en opphopning av avfallsstoffer, må det kvitte seg med det. Og mental «eksos» kan vel alle tenke seg hva er. Noen mennesker er rett og slett ugreie å ha med å gjøre. Under mørketiden, hvor flere mennesker er nedstemte, vil dette ha en forsterkende og tilbakevirkende virkning. Du, med din nedstemthet, møter andre med sin nedstemthet og alle påvirker hverandre på en negativ måte.

Og i kroppen din vil nedstemthet og negativitet ha en påvirkning for hormonene og de elektriske impulsene i hjernen. Kroppen kommer med andre ord enda mer i ubalanse som en følge av alt som skjer rundt deg og i deg under mørketiden.

Balanse i og mellom miljøet, kroppen og sinnet

Stikkordet for at liv skal kunne eksistere optimalt, er balanse. Når kroppens celler havner i ubalanse reagerer den på ulike måter. Fravær av lys utgjør en stor endring i balansen. Fravær av sollys vil derfor påvirke alt liv på jorda. Mørketiden har en effekt! Alt i naturen eksisterer med andre ord sammen i et finurlig samspill som er motivert av å opprettholde balanse.

I et stort samspill mellom selve cellene i vår egen kropp, og mellom kroppen vår og miljøet rundt oss, forgår det hele tiden en tilpasning for å opprettholde et så funksjonelt og levedyktig liv som mulig. Miljøet har sin påvirkning, vi får en eller annen reaksjon i kroppen vår, som igjen fører til at vi foretar oss ett eller annet i miljøet. Derfor er det riktig å si at homeostase er den mest grunnleggende formen for motivasjon.

Så, med de naturlige reaksjonene i bakhodet er det faktisk noe du kan gjøre bevisst for å dempe effekten. For det første er det greit å godta at alle er litt «utafor» i denne perioden. Som regel er det et overgangsfenomen, til kroppen finner et nytt balansepunkt. Det vil gå over.

For det andre er det viktig å opprettholde balanse. Lytt til kroppens signaler og behov. Spis regelmessig sunn og næringsrik mat selv om du aller mest føler for å trøstespise og proppe i deg snop. Ta deg en joggetur slik at du får frisk luft og beveget deg. Noen tilfører ekstra lys i form av solarium eller dedikerte UV-lamper, og føler seg bedre av dette.

Mørketiden har altså både en fysiologisk og en psykologisk effekt. Den psykologiske effekten kan du motvirke ved å tenke positivt (som alltid) og øke antall fornøyelige aktiviterer. I stedet for å trekke deg tilbake og inn i ditt mentale hi, skal du søke utover og finne på noe morsomt eller meningsfylt. Bring lyset tilbake!

I noen artikler fremover har jeg tenkt å la stikkordet være balanse. Ønsket om å oppnå balanse er kanskje den aller mest grunnleggende formen for motivasjon. Balanse er ikke bare essensielt på et rent biologisk og mentalt plan, men det er faktisk helt universelt.