Hvem er det du lever for egentlig? Deg selv eller de andre? Hvem sine behov er det du setter høyest? Dine egne eller de andres? Hva må til for at du begynner å leve for dine egne krav, fremfor andres? For komikeren Jon Schau måtte det to nær-døden-opplevelser til. Se hans inspirerende foredrag!

Alt for mange lever på andres premisser. Alt for mange lever for å tilfredsstille andres behov, fremfor sine egne. Da sikter jeg ikke til hedonistiske behov som går ut på å bli mest mulig tilfredsstilt på kortest mulig tid. Behovene som går ut på å blåse opp egoet, de kroppslige og sanselige behovene som sørger for en midlertidig tilfredsstillelse.

Behovene jeg henviser til her, er de dypere behovene hos mennesket. De eksistensialistiske. Behovene som oppstår i kraft av vår individualitet og væren. Behovene som definerer hvordan vi har det innerst inne.

Fra vi er små blir vi lært opp til å tilpasse oss samfunnet, på godt og vondt. En ting er de lover og regler vi må forholde oss til, og som er nødvendige for at vi skal kunne leve i fred. Men vi lærer også at vi ikke skal skille oss ut. Vi lærer at det å tenke annerledes er fy-fy, det å hoppe med sprikende bein er som å banne i kirken. Gjør vi det, må vi regne med å bli sett på som en tulling. Og det vil vi unngå for enhver pris. De som våger å stå for den de er, møter alltid mye motstand. Bare se hva som skjer med Märtha Louise om dagen!

Videre lærer vi at det er andre som skal bedømme hvor mye vi er verdt. Ikke oss selv. Det er opp til andre å avgjøre om det vi gjør er bra eller dårlig. Hvis vi selv mener vi har gjort noe bra, er faren for å bli betraktet som selvgode overhengende. Og selvgodhet er værre enn å snyte på skatten!

Resultatet blir derfor at vi ikke tør å leve slik vi egentlig vil, og det blir viktigere å tilfredsstille andres behov fremfor våre egne. Vi beveger oss mer og mer vekk fra det vi egentlig er, og i frykt for å havne utenfor skaper vi oss kjapt et A4-liv for å ikke skille oss ut. Folk er som kjent raskt ute med å dømme andre. På grunn av dette gjør vi oss avhengig av andres anerkjennesle for at vi skal føle oss tilfredse.

Fra å være lykkelige og livsglade barn som lever i nuet, forvandler vi oss til ulykkelige voksne med store skylapper og som er livredde for å tråkke andre på tærne. På veien mister vi oss selv.

Nær-døden-opplevelser fikk ham til å tenke annerledes

Komikeren Jon Schau har opplevd hvordan det er å dø. I 2004 erklærte legene ham død to ganger i løpet av fem uker. Fem uker hvor han lå bevisstløs på sykehus på grunn av for mye alkohol og en betennelse i bukspyttkjertelen. Årsaken til alkoholproblemene var, i følge Jon selv, at han hadde levd for lenge på andres premisser. Livet hans besto av å tilfredsstille publikum, og oppe i alt mistet han kontakten med seg selv.

Etter opplevelsene på sykehuset har Jon Schau skiftet stil: Det handler ikke lenger om å tilfredsstille andres behov. Han mener nå at det viktige i livet er å finne frem til den vi egentlig er, og leve etter det.

Trenger DU en nær-døden-opplevelse for å forstå det samme?

Se Jon Schaus inspirerende foredrag om hans opplevelser, og om hva vi egentlig er

Om min nær-døden opplevelse. from Jon Schau on Vimeo.