Hva livet egentlig handler om
Lurer du på hva livet egentlig handler om? Vel, her har du svaret: Livet handler i bunn og grunn om å være best. Det handler om at vi mennesker jobber for å være på toppen av hierarkiet. Dette gjelder ikke bare mennesker, men også planter og dyr. Alt liv på jorda higer etter å være bedre enn «naboen». Men selv om livet handler om å være best, kan du hoppe av denne rodeoen og heller konsentrere deg om hva DU vil.
Jeg kjenner på meg at denne artikkelen kunne blitt veeeldig lang. Jeg kunne skrevet om evolusjonsteori, om at vi er i en evig kamp for tilværelsen. En kamp kun de beste vinner. Jeg kunne ha skrevet om at vi mennesker, takket være vår velutviklede hjerne, har funnet frem til løsninger som bidrar til at vi kan leve i fred med hverandre. Men for at de fleste skal gidde å lese hele, vil jeg kun konsentrere meg om essensen. Og det er at du må være klar over at andre mennesker jobber for å fremstå som bedre enn deg. Hele tiden!
To av de mest populære artiklene på dineVibber.no er kurs i bedre selvtillit og manipulerende mennesker. Det er egentlig ikke så overraskende. Selvtillit er kanskje den viktigste egenskapen i kampen om å være best. Og mange som kjemper om å være best, tar i bruk manipulerende teknikker.
Kampen om å være best
Allerede som barn blir vi oppmerksomme på hvem som er bedre enn hvem. Barn blir tidlig bevisste på hvem som fysisk sterke, hvem som er skoleflinke, hvem som har foreldre med mye penger, hvem som er pene osv. Alt dette er egenskaper som er viktige når det kommer til det å hevde seg selv.
Som voksne er vi i stand til å «ta opp kampen» med de andre, og de som blir ansett som bedre enn andre er, nettopp, sterkere fysisk, mer intelligente, har mer penger, er pene mennesker og de har flere seksualpartnere enn gjennomsnittet.
Når du er bedre enn andre, har du sosial verdi. Andre ser opp til deg eller vil være venn med deg for å ta del i den sosiale verdien. De vil være stolte av å kunne si at de kjenner deg. Hvor ofte hører vi ikke skryt om at noen kjenner noen som har utrolig mye penger? Eller at de kjenner noen som har vært på fest med en kjendis?
Apropos kjendis. Når du blir kjendis er det et signal om at du er bedre enn andre. Media fokuserer mye på de rike og berømte. Selv om de ofte kan fremstille dem i et negativt lys, er vi klar over at de allikevel er bedre enn oss. Ikke bare er de pene, rike og berømte, men kjendiser blir også sett opp til og ansett som bedre fordi de får mye oppmerksomhet. Oppmerksomhet er et behov vi mennesker har fra vi er små, og vi beundrer dem som får det. Vi legger oss ubevisst under folk som får mye oppmerksomhet fordi oppmerksomhet er en kilde til velvære. Når vi føler oss bra, er vi bedre rustet i kampen for tilværelsen.
Humor handler i bunn og grunn om å være bedre enn andre. Filmen «Dum og dummere» er morsom fordi den får oss seere til å føle oss overlegne. Vitser handler nesten utelukkende om en eller annen som vinner over en annen på en eller annen måte, eller at noen driter seg ut.
I den senere tid er skjønnhetsoperasjoner blitt mer og mer vanlig. Selv om det koster mer enn en månedslønn, skaffer folk seg nye pupper, nye tenner eller nytt fjes, bare for å fremstå som bedre enn andre. Det er en vrangforestilling når de skjønnhetsopererte sier de kun gjorde det for å føle seg bedre. Sannheten er at de føler seg bedre fordi de da ser seg selv som like pene, eller penere enn sin sidemann.
Kommersiell reklame gir et bilde av folk som er bedre enn andre. De er ofte vellykkede og pene. Kjendiser blir brukt om og om igjen. De reklamene som spiller på humor, handler om folk som driter seg ut for at vi potensielle kjøpere kan føle oss bedre. I morsomme reklamer er hovedpersonen alltid på en eller annen måte dårligere enn oss, f.eks. enten stygge eller dumme.
Hva du skal lære av dette
Det du skal lære av dette, er at du må være klar over at noen alltid er ute etter å være bedre enn deg. Det hører med til det å være en del av menneskeheten. Det er vanskelig å komme unna. Derfor er det viktig at du selv utruster deg i kampen, og ikke resignerer.
Du må lære deg selvforsvar i psykologisk forstand. Skaffe deg bedre selvtillit og lære deg ulike forsvarsteknikker når noen prøver å manipulere deg. For det som ofte skjer når noen faktisk ikke er bedre enn andre, selv om de har et ønske om å bli det, er at de istedet for å bli bedre selv, forsøker de å gjøre andre dårligere. De undertrykker andre, og det kan være deg som blir forsøkt undertrykt.
Hopp av!
Problemet med det å være i kamp med andre, er at vi sammenligner oss med andre. Når vi sammenligner oss med andre, vil vi aldri bli lykkelige og balanserte mennesker. Vi vil dø mer eller mindre ulykkelige.
For å ikke gå i samme fella som de fleste andre gjør, skal du ta i bruk det aller viktigste du har fått utlevert: Din hjerne. For å hevde deg og samtidig forsvare deg best mulig, skal du jobbe for å bli et bevisst menneske. For å få et rolig og behagelig liv, må du klare å bevisstgjøre deg så mye at du klarer å komme deg ut av og ikke selv delta i denne kampen. Hopp av. Kjør ditt eget løp!
Du må bli bevisst ditt indre potensiale og jobbe for å manifestere det. Du kan ikke bli bedre enn det potensiale som finnes i deg selv. Hvis du ikke er klar over dette vil du hele tiden kjempe for å bli bedre enn andre, selv om ditt potensiale ikke er i stand til det. Du vil hele tiden kjempe en kamp som du aldri kommer til å vinne. Er det ikke bedre å bruke energien på å fremheve ditt ypperste jeg istedet?
Hvis du har misforstått mitt budskap, tror du jeg mener du skal bli så mye rasshøl du kan for å hevde deg. Det er i såfall feil. Mitt budskap er at du skal jobbe med deg selv og få det så bra med deg selv som mulig, slik at du klarer å heve deg over andres ønske om å bli bedre enn deg. Vi kan nemlig ikke bli bedre enn det potensiale som finnes i oss. Alle mennesker har en intensjon i livet som rommer det vi egentlig er.
Livet handler om å være best. Det handler om å være den best tilpassede. Det handler om å være bedre enn naboen. Det handler om å være det mennesket som er over alle andre. Men det er opp til deg om du ønsker å fortsette det livet.
14 kommentarer til «Hva livet egentlig handler om»
@Tom: Hei igjen! Kom gjerne med forslag til dypere forskning omkring dette temaet. Det er alltid interessant å lese om hva forskningen kommer frem til. Samtidig har jeg opparbeidet meg en sunn og viktig skepsis til forskning, og de konklusjonene som blir utarbeidet vil alltid kunne motargumenteres, motbevises og stilles spørsmål ved. Dette gjelder da spesielt samfunnsvitenskap og forskning på mennesker.
Forskning kan gi oss fragmenter av en virkelighet, men aldri Virkeligheten.
Når vi er inne på temaet ledere, er jeg fullstendig enig med deg i at det ikke nødvendigvis er de beste kandidatene som er ledere. Spesielt ikke i offentlige institusjoner, hvor man ofte blir henvist til en lederstilling uten noen form for utvelgelse eller konkurranse. På sikt vil dette være med på å svekke en organisasjon. Dette gjelder på alle nivåer, også på regjeringsnivå.
Jeg er også enig i at ikke alle er i stand til takle en posisjon hvor de skal være «den beste». Årsaken til dette har selvfølgelig mange fasetter, men arv og miljø vil absolutt være avgjørende.
Når jeg sikter til «å være best», prøver jeg å vise til den konkurransen som hele tiden finnes mellom mennesker i et samfunn eller en sosial gruppe. Etter min mening hersker det hele tiden, det du treffende karakteriserer som «et naturlig latent instinkt i mennesket som handler om dominans». Dette instinktet eksisterer selv om vi forsøker å leve i fred med hverandre. De aller fleste klare å innfinne seg med de roller man får i sin gruppe, og de klarer å undertrykke behovet for å være den dominante.
Problemet er at selv om man ubevisst undertrykker dette behovet, vil det fortsette å påvirke ens tanker og atferd. På grunn av dette, vil frustrasjonen som oppstår skape en misnøye.
Det er denne misnøyen jeg forsøker å formidle at man kan bli kvitt. Gjennom dette innlegget ønsker jeg å påvirke leserne til å skjønne at man er verdifull i seg selv. Man trenger ikke å være «den beste» for å være fornøyd i livet. Man trenger ikke å måtte vise til gode resultater, i form av nye klær, dyr klokke, stort hus, modell-kropp osv. for å ha det godt med seg selv. (Jeg skrev om Buddhismen for å servere et alternativ til det de aller fleste tenker.)
I vårt materialistiske samfunn er dette vanskelig. Når man i tillegg har et behov for å føle tilhørighet (som du kanskje mener er den største motivasjonen), skal det faktisk ikke så mye til før noen føler seg utenfor og som en taper. Og det får dessverre svært negative konsekvenser for enkeltmennesker og til slutt hele samfunn.
Jeg evner å se at vi er sosiale vesener, med et innbygget instinkt for å klatre på rangstigen. Derfor mener jeg det er viktig med en balanse. Man skal ikke undertrykke og frasi seg disse instinktene om å være den beste. Da vil man også ende opp som ulykkelig. Derfor handler DineVibber.no om både det å få suksess, men også om det å finne styrke til å selv kunne velge om man ønsker og være med på rodeonen, aka. rotteracet, eller om man kanskje burde hoppe av. I hvert fall for en liten stund.
Jeg ønsker svært gjerne at du kommer med et gjesteinnlegg ja!
Takk for utfyllende kommentar tilbake. Jeg tror jeg begynner å forstå din tilnærming til dine teorier. Du er reflektert, og har et bredt kunnskapsregister som gjør deg troverdig. Likevel mener jeg du kunne nytt godt av å lese mer dypere forskning på temaet du her diskuterer.
Jeg skal følge opp to ting her og nå, uten å skrive 10000 ord.
Du skriver ledere er best. Og du sikter til et velfungerende samfunn hvor ledere demokratisk velges. Så er du innom dyreverdenen. Jeg tror vi må forholde oss til en utvalgt situasjon om diskusjonen skal være mulig å gjennomføre. Eksempelvis er ikke en leder generelt sett best til noe. Jeg arbeider med ledere, og de kan i beste fall sies å være individer som sine ansatte med en annen bakgrunn og erfaring enn sine ansatte. Fordi man er annerledes er man ikke bedre. Organisasjonsledelse er konstruerte situasjoner som ikke har noe med konkurranse å gjøre. Kanskje i en utvelgelsesprosess, men også denne er full av feil i forhold til menneskers påvirkning når de gjør valg. De kanskje beste sosiale arenaene å se til er ungdomsskoler/videregående skoler. Her er det ekstremt fokus på personlighet og sosial tilhørighet. Det å være best i fotball og i matte har ekstremt ulik verdi i forhold til sosial aksept. Men begge de to ønsker å være sosialt akseptert. Derfor søker de ulike miljøer, som hver har sine kulturer, som ditt eksempel med muslimer og MC-klubber. Også understreker du poenget mitt for meg. Ekskludering er «verste konsekvens». Nok en indikasjon på hva som betyr noe.
Det andre er menneskers forsterkningshistorikk, eller bakgrunn. Noen ønsker ikke, og ville ikke taklet å være ledere i en sosial klikk ved en ungdomsskole. Presset ville vært for stort i forhold til mestringsfølelsen, og dermed ville stressmengden blitt negativ og paralysering og angst kunne vært utfallet. Derimot har noen kommet dithen at de føler seg kapable til å stå i en slik situasjon. MEN. Vedkommende sin personlighet i kombinasjon med omgivelsene og det sosiale universet vi observerer, vil være kritisk avgjørende for hvem som vil velges til en slik opinionsleder, som jeg tror kanskje er det beste uttrykket. Alternativt alfahann/hun som også brukes om dyr. Det er derfor vanskelig for meg å akseptere at det har med å være best å gjøre.
Det er helt klart et naturlig latent instinkt i mennesket som handler om dominans. Det bestrider jeg ikke. Det jeg er ganske sikker på, er at dette instinktet er langt på vei kontrollert av andre regulatorer i mennesket. Det å være best er et adjektiv som generaliserer en situasjon hvor noe eller noen er overlegent noe eller noen andre. Betydningen av å være overlegen er, som du også sier, svært situasjonsbestemt. Med andre ord, må situasjonen vi snakker om komme helt klart frem før vi kan mene noe om drivkraften i det å være best.
Se også på toppidrettsutøvere. Det overordnede målet til f.eks. Kjetil A. Aamodt var ikke å vinne løp. Det var å kjøre det perfekte løp. Det å være best i en idrettsgren er midlertidig. Du vinner et år, og kommer som nummer to neste. Det ligger nok stor glede i det å bli best, i form av mestringsfølelse, men å bruke det som en konkret målsetning ville ingen seriøs Coach eller trener akseptere for sin utøver. Det handler mer om å være best som en visjon. Det å vinne mesterskap er å være best i en gitt situasjon på et gitt tidspunkt. En form for overordnet mål, et sluttmål. Det i seg selv er ingen drivkraft for å stå opp hver morgen, trene flere økter hver dag, avstå fra familie, lyster og laster, et forhold osv.
Det er søken etter denne drivkraften i form av daglige riktige beslutninger, samt utfordringene som ligger i mennesket på grunn av alle våre instinkter og regulatorer, jeg skriver om. Disse glemmer eller kjenner ofte ikke selvutviklere og private coacher til. Kanskje de til dels ikke trenger kjenne til dem, men jeg er sikker på at de ville gjort seg selv enda bedre ved å sette seg inn i det.
Jeg skriver gjerne et gjesteinnlegg om dette, om tilbudet fortsatt står ved lag. 🙂
hilsen Tom (Intervensjon)
@Tom: Er du virkelig sikker på at sosial aksept er mer viktig enn det å være best? Det kommer selvfølgelig an på hvilken vinkel du ser det fra, men jeg mener at vi dypt inne i oss, har en lengsel etter å være den beste. Dette på bekostning av flokktilhørighet. Ikke alle vil klare belastningen det er å være alene på toppen, men alle har en lengsel etter å være der.
Utad er det «å være best» situasjonsbetinget, og har ulik betydning hvis du er på friidrettsbanen kontra hvis du er den mest populære i vennegjengen. Felles er den gode følelsen som oppstår innvendig, tankene og oppfatningen om at «jeg er verdigfull, og jeg har bedre evne til å tilpasse meg omgivelsene enn andre. Og pga. det vil jeg også være seksuelt attraktiv.»
Det er riktig at alle ikke kan være best, men de aller aller fleste har dypt inne et ønske om det.
Dersom dette ønsket, eller lengselen, ikke er der, vil jeg påstå at det bunner i en ubalanse i sinnet og/eller følelsene. Eller at noen har sørget for at ønsket om å klatre oppover rangstigen er blitt svekket, gjerne i form at gjentatt undertrykkelse eller manipulering.
Du har helt rett i at vi er flokkdyr, og på grunn av det har vi konstruert ulike sosiale normer og regler som de fleste klarer å forholde seg til (Loven er en av disse normene, janteloven en annen. Interne gruppenormer som regulerer atferd til medlemmene en tredje, jfr. for eksempel muslimers «moralpoliti» eller motorsykkelgjengers interne regler). De som ikke forholder seg til disse normene, blir enten vinnere, eller de får en eller annen diagnose. Eller begge deler. I ytterste konsekvens blir de ekskludert.
De som er ledere (den beste), vil i et velfungerende samfunn bli valgt etter demokratiske metoder. Når noen blir valgt, er det lettere å akseptere resultatet blant folket. I samfunn hvor demokratiet er fraværende, er det mer kamp om tronen, bokstavelig talt.
Følgelig vil det herske mer uro og misnøye, og lederen (den beste) vil alltid måtte se seg over skulderen.
Dette er veldig fremtredende i dyreriket, hvor dyreflokker som har en klar hierarkisk oppbygging, oftest blir ledet av en han som har kjempet seg til tronen. Denne hannen besitter de egenskapene som skal til for å takle det å være «den beste», den alle forholder seg til. Egenskapene er fysisk styrke og fordelaktige fysiske attributter (jfr. gorillaens silverback).
Hos menneskene blir egenskapene ofte kalt «lederegenskaper» og er betydelig mer komplekse enn i dyreriket. En overlegen intelligent vil ofte slå en som er overlegen fysisk. I tillegg er det mange andre faktorer som kommer inn under «lederegenskaper». (Les gjerne serien om ekstremsport, hvor jeg toucher innom dette.)
Sosialiseringen som foregår i et sivilisert samfunn er svært viktig hvis vi skal klare å leve i fred med hverandre, og ikke slå hverandre i hjel. Samtidig skaper sosialiseringen en frustrasjon i oss. Når frustrasjonen blir for stor, vil den bli kanalisert via gjennom ulike sosialt akseptable forsvarsmekanismer. Eller uakseptable som kriminelle handlinger.
Nok om det…
Jeg har vært innom bloggen din, og det står mye interessant der. Du er velkommen til å skrive et gjesteinnlegg om dette temaet du studerer, så har du muligheten til å bidra med din egen oppfatning 🙂
Nok en gang i overkant enkelt, dette. Sosial aksept er langt mer viktig enn et råtterace mot å være best. Alle KAN ikke være best, og hadde meningen med livet vært at man skulle være best hadde vi trolig slått hverandre ihjel før solen gikk ned. Vi er «flokkdyr», sosiale vesner, som er fysisk avhengig av tilhørighet fra fødelsen. Selvrealisering er på toppen i all teori om menneskelige behov. Det vil si at det er mange behov som må dekkes før vi vil drives mot dette. Definisjonen av «å være best» er dessuten utelatt her, så jeg blir litt forvirret av hele artikkelen.
takk for det, veldig bra!
Takk for det 🙂
bra skrevet du er flink
Det blir nok en bra eksamen skal du se!
🙂
har norsk eksamen imorgen, og synes dette kan hjelpe meg veldig, tusen takk.
Veldig bra skrevet foresten.
Hei Renate! Jeg har faktisk lest Det er nå du lever, og den bør være pensum for alle selvutviklere. Jeg er fullstendig enig i det du skriver her. Har vært inne på bloggen din, og det er mye interessant der 🙂
Hei
Jeg blogger en god del om dette på http://www.sjel.no. Jeg vil gjerne tipse om Eckhart Tolle og hans bøker «Det er nå du lever» og «En ny verden». Anbefaler også http://www.morteneriksen.no
Det neste skrittet i menneskelig evolusjon er utvikling av den observerende bevisstheten som ligger bakenfor tanken. Når vi kommer dit, hvis vi kommer dit, vil vi hoppe av toget om å være best. Fordi vi vil skjønne at tanken bare er et verktøy vi skal bruke med fornuft. Men slik det er for mange nå, lar vi i stedet tanken ta oss over og styre oss. Ubevisst!
Hva skjer når vi hopper av? Forbrukersamfunnet vil reduseres til nada, fordi vi identifiserer oss ikke lengre med form. I stedet innser vi bare at vi er i kraft av oss selv. Hvem trenger vel dyre merkeklær da?
Løsningen på klimakrisa ligger i at vi hopper av. Og i stedet lever i pakt med oss selv og naturen vi er en del av.
Veldig fin tekst. Jeg er bare uenig i en ting. Jeg mener alle mennesker har samme indre potensial. Vi er alle av samme bevissthet. Det er bare tanken som begrenser oss.
Gjør gjerne det. Fortsett å skriv tekster, du er kjempeflink 🙂
skogtrollet’s siste post er:Nytt forum lanseres, diskusjon ønskes!
Jeg kan jo alltids skrive et innlegg om akkurat det 🙂
Strålende fantastisk tekst. Det eneste jeg lurer på nå, er nøyaktig hvordan man hopper av og kjører eget løp?
skogtrollet’s siste post er:10 tips til eiere av mobiltelefoner
Stengt for kommentarer.