Manipulerende mennesker, del 4: Når du selv er manipulerende
I forbindelse med artikkelserien om manipulerende mennesker, fikk jeg en oppfordring: Kunne jeg komme med en løsning hvis en kjenner igjen seg selv som en manipulerende person, og er motivert for å gjøre noe med det? Det er nemlig energikrevende å gå rundt og ha behov for å trykke ned andre for å føle seg bedre selv. Det er også trist, for det foregår mye manipulering i tette forhold som parforhold, venneforhold og familieforhold.
Det kan hende du begynner å lure på om du selv er et manipulerende menneske etter å ha lest de tre forrige artiklene. Det første jeg vil opplyse om er at du ikke skal være for rask til å konkludere med at du er en manipulerende person.
Vi alle benytter oss av det som kan minne om manipulerende teknikker en gang i blant. Enten for å hevde oss selv, eller for å få det som vi vil. Dette er normalt. Du er ikke en manipulerende person hvis du av og til søker å være bedre enn andre. Jeg vil si at det faktisk er en viktig egenskap å kunne fremheve seg selv i enkelte situasjoner. Det å klare og være selvhevdende på en sunn måte, uten å ha behov for å trykke ned andre, kjennetegner et balansert og friskt menneske.
Det er dette folk med et dårlig selvbilde sliter med. De klarer ikke å fremheve seg selv på en naturlig og sunn måte. Folk med et lavt selvbilde vil derfor søke å løse problemet med andre midler.
Noen resignerer. De klarer ikke å komme seg ut av sin egen dårlige oppfatning av seg selv. De sliter hele tiden og fremstår som offer. Noen ender til slutt opp som nevrotiske mennesker fylt med angst og depresjon.
Andre forsøker å skjule sitt lave selvbilde, og kompenserer med annen atferd. Eksempler på dette er å bli sykelig opptatt av seg selv og sitt ytre, som f.eks. en kroppsbygger eller en fitnessutøver kan være. Eller det kan dreie seg om at de blir veldig fokusert på å eie fine ting som de kan vise til andre. Eller det kan bli unormalt viktig for dem å få en karriere, såkalte karrierejegere. Jeg sier ikke at alle som kommer inn under disse kategoriene gjør det de gjør for å kompensere for et dårlig selvbilde. Men mange gjør det.
Noen utvikler også trangen til å manipulere andre for å heve seg selv.
Hvis du leste første del av manipulerende mennesker, så husker du kanskje bakgrunnen til at folk blir manipulerende. Skjult aggresjon, gjerne kombinert med dårlig selvbilde, skaper manipulerende atferd.
Hvis du selv er en manipulerende person
Forskjellen mellom vanlige og manipulerende mennesker er tilstedeværelsen av aggresjon. Hvis du er i besittelse av mye aggresjon, men som du av en eller annen grunn har behov for å skjule for andre, kan du ha utviklet manipulerende egenskaper. Problemet er at du selv ikke behøver å være klar over at du har mye aggresjon i deg. Prosessen med å skjule aggresjonen foregår ubevisst. Punkt en er å bli bevisst på det.
Et tegn du skal se etter, dersom du ønsker å gjøre noe med din manipulerende atferd, er om du raskt føler deg «truet» når du mener noen rundt deg prøver å heve seg over deg. (red.anm: det at du har grunn til å føle deg «truet», at du er mindre verdt, foregår inni hodet ditt, og har sjelden noe med virkeligheten å gjøre). Altså, du føler deg veldig raskt «liten» i andres nærvær. Det kan være for hva som helst. Som f.eks. at andre får mer oppmerksomhet enn deg, eller at andre oppnår bedre resultater enn deg på skolen/jobben, eller at du føler andre er mer populære enn deg (foregår også inni i hodet ditt).
Det kan også hende at du tror at du generelt er mindre verdt enn andre (dårlig selvbilde), og ønsker å kompensere for dette. Det trenger ikke å være en spesiell hendelse eller situasjon som får deg til å ville fremstå som bedre enn andre.
Når du, på feil grunnlag, tror at andre er bedre enn deg, vil et ubevisst behov for å jekke de ned dukke opp i deg.
Et grunnleggende utgangspunkt: Bli bevisst!
For å endre hvilket som helst atferd, er det ett grunnleggende utgangspunkt som gjelder: Du må bli bevisst på selve atferden, og på prosessen som forårsaker atferden. I dette tilfellet betyr det at du må bli bevisst på din skjulte aggressivitet for å endre den manipulative atferden. En teknikk for å bli mer bevisst er å observere deg selv, dine tanker og dine følelser utenfra.
Når du observerer og blir bevisst på deg selv og det som skjer rundt deg, åpner du døra ned til din underbevissthet. Du programmerer på en måte din underbevissthet til å hente frem det som er lagret og undertrykt. (Metode hentet fra NLP).
Kort eksempel på å observere seg selv utenfra: Du skal ta oppvasken. Når du er i gang, sier du til deg selv inni deg hva som faktisk dukker opp i hodet ditt, og hva du faktisk gjør: «Nå tenker jeg at jeg skal fylle i vann. Nå fyller jeg i vann. Nå tenker jeg at jeg skal helle oppi vaskemiddel. Nå heller jeg oppi vaskemiddel. Nå tenker jeg at jeg skal legge oppi glassene og vaske dem, nå legger jeg oppi glassene og vasker dem». Skjønner? Du skal observere deg selv utenfra og bevisstgjøre dine følelser, dine tanker og din atferd. Du skal bli klar over hva du holder på med.
Når du kjenner følelsen av at du er «liten» stige opp i deg, så skal du observere denne følelsen. Betrakt den utenfra. Du skal også observere tankene dine og din atferd. Legg merke til hva du gjør for å føle deg større. Er du en manipulerende person, vil du oppdage at du vil bruke en manipulerende teknikk. Du vil oppdage at du forsøker å få andre til å føle seg mindre for at du skal føle deg større selv.
Sett deg ned en kveld. Ha det rolig rundt deg og tenk over det du observerte. Skriv det du har observert på et ark eller på pc’n. Egentlig trenger du ikke å skrive det ned, men det kan hjelpe deg og få fortgang i din utvikling. Din underbevissthet vil uansett begynne å bearbeide det du observerer helt automatisk.
Neste dag observerer du mer. Jo flinkere du blir til å observere dine tanker, dine følelser og din atferd, jo mer vil bli bevisst for deg. Etter hvert vil du mest sannsynlig oppdage at du retter utrolig mye aggresjon mot det mennesket du (urettferdig) mener får deg til å føle deg mindre. Du er rett og slett veldig sint inni deg.
Neste steg: Finn ut hvorfor du er så sint.
Når du har blitt bevisst på at du har mye aggresjon inni i deg, skal du begynne å jobbe med aggresjonen. Det er den som er kilden til din manipulerende atferd. Du skal fortsette å observere deg selv og dine tanker utenfra.
Oppgaven nå er å finne frem til kilden til aggresjonen. Hvem eller hva er det som har gjort deg så sint? Kan det være hendelser i barndommen? Kan det være foreldrene dine som har behandlet deg dårlig? Kan det være søsken? Kan det være noen som har gjort deg noe vondt en gang i tiden? Er du såret for ett eller annet? Bærer du nag til noen? Har du lært å være aggressiv, samtidig som at du har måtte skjule den? Hvordan lærte du det?
En opplysning angående aggresjon: Folk som har vært utsatt for overgrep, uansett om det er seksuelle, psykologiske eller voldelige, har enormt mye aggresjon inni seg pga. av overgrepene. Det mange gjør, er å rette aggresjonen mot seg selv. Det kan resultere i selvskading, depresjon, schizofreni eller selvmord.
Noe av problemet er at din aggresjon ikke er åpenlys. Den er skjult, og du (din underbevissthet) jobber hardt for å holde den skjult. Du retter den heller ikke mot deg selv, men du retter den mot andre i form av manipulering. Du har kanskje sjelden vært åpenbart sint eller direkte aggressiv mot andre (mest sannsynlig fordi du ble tvunget til å skjule disse følelsene da du var liten). Av andre blir du ikke ansett som en utagerende og aggressiv person. Det er derfor veldig vanskelig å skjønne at du har mye aggresjon i deg. Både for deg, og de som er rundt deg. Men det har du! Og det er alltid en årsak til det.
Etter hvert som du blir flinkere til å observere, vil du finne ut hvorfor du er så sint. Din underbevissthet vil få deg til å forstå årsaken til din aggressivitet og hvorfor du har et behov for å skjule den. Underbevisstheten din vil også hjelpe deg med å frigjøre deg fra behovet for å skjule aggresjonen, fordi du finner ut grunnen til det. Du blir mer bevisst.
Når du har funnet kilden til aggresjonen, skal du rette aggresjonen mot den. Hvis du finner ut at det er foreldrene dine som har behandlet deg dårlig, ja så er det de som du skal være sint på. Eller om det er andre. Jeg gjentar: Det viktige er å bli bevisst på kilden til aggresjonen, og rette aggresjonen mot den.
Dette kan være en kritisk fase i din utvikling. Når du blir bevisst på hva som har gjort deg så aggressiv, kan det gå mot et endelig oppgjør. Noen ganger resulterer det i åpenlys aggresjon. Du får lyst til å gå til fysisk angrep. Og det er faktisk bra. Du har klart å finne ut hvorfor du er sint, hvem som har gjort deg sint, og du har frigjort deg fra behovet for å skjule sinnet.
Men du trenger ikke å være fysisk aggressiv. Det kan hjelpe bare å snakke med dem som har gjort deg sint. Du kan fortelle dem at det de gjorte ikke var riktig. Bare det å få uttrykt dine følelser med ord ovenfor de rette personene kan være nok.
Føler du behov for å gå til fysisk angrep på noen, er du i samme båt som veldig mange andre. Men du må klare å overføre aggresjonen til annen atferd. Du må kanalisere aggresjonen din. Benytt din aggresjon til å nå nye mål i livet. En ny hobby, trening, et nytt prosjekt, kort sagt noe du kan bruke energien din på.
En annen metode for å eliminere aggresjon er å meditere.
Et par ting å huske på
Hvis du er et manipulerende menneske skal du vite at andre kan bli veldig såret over din oppførsel. Mange manipulatorer er faktisk ikke klar over dette. De er ikke bevisste sin atferd. Men du må bli klar over at hver gang du lyver, hver gang du kommer med en stygg bemerkning, og hver gang du førsøker å bake sarkasme inn med humor, så er det noen som blir såret. Vil du virkelig såre noen du er glad i eller bryr deg om?
Du skal også vite at så lenge du har et behov for undertrykke andre, vil du aldri klare å bli bedre selv. I stedet for å bruke energien på å manipulere andre for at de skal føle seg dårligere, kan du begynne å bruke energien på å få det bedre i livet selv. Du har en stor mulighet til å vokse, men du vil aldri klare det så lenge du trykker andre ned.
Uansett, når du har kommet så langt som til at du er blitt bevisst på de manipulerende sidene ved deg og årsaken til dem, har du en godt utgangspunkt til å bli et nytt og bedre menneske. Fortsetter du å jobbe med deg selv, vil du etter hvert slutte å være et manipulerende menneske. Du er fri!
22 kommentarer til «Manipulerende mennesker, del 4: Når du selv er manipulerende»
«En sund sjel i et sundt friskt velfungerende sinn, vil alltid ta de nødvendige moralske, etiske og episke mellommenneskelige hensyn i samhandlinger med andre mennesker.»
Mens et bærekraftig menneske ofte må legge den kollektive oppfattelsen av moral til side og derav bli stemplet som sosiopat.
Å primært benytte manipulasjon for posisjonering, makt eller andre fordeler i hierarkiet er ikke nødvendigvis et sykdomstegn. Jeg utelukker ikke at det i mange av tilfellene dreier seg om syke mennesker, men hvis vi velger å se på bevisst manipulering som en egenskap, på lik linje med andre egenskaper, vil det vise seg å være et nydelig verktøy. Jeg vil tro at som idrettutøvere ofte har en begavet, fysisk kontroll i sitt felt, har enkelte individer økt kontroll over den sosiale situasjonen.
I et samfunn hvor empati aktivt blir brukt som et redskap for eget ego er alle sosiopater. Redd én, drep tusen – Dette er nåtidens forvridde moral.
Manipulering er noe jeg vil tro folk oppfatter, reagerer på og blir påvirket av på ulik linje. Derfor må dette brukes med forsiktighet på lik linje med andre egenskaper du enda ikke helt mestrer. Å forsvare manipulasjon på generelt grunnlag krever kun forsiktighet fordi det er misforstått. Om vi fjernet tabuen rundt egenskapen og heller ga veiledning og tydelig objektiv lærdom ville vi unngått en rekke unødvendige skader.
«Derfor kan ikke slik
manipulerende adferd blandes sammen med en sund og normal måte å posisjonere seg i et hierarkisk system!»
Igjen blir manipulering bevisst undertrykt. Egenskapen blir her en motpol det «normale» og «sunne». Igjen, til alle der ute som mestrer manipulering: Fortreng det ikke, dere er ikke syke. Bruk det og kontroller det.
Selv om man oppnår noe som tilsynelatende gagner seg selv, vil manipulasjon dypest sett fungere destruktivt på noen eller flere plan. Å forme sitt eget liv er ikke det samme som manipulasjon, selv om det å omforme livet sitt faktisk nødvendigvis må føre til konsekvenser for andre enn oss selv («vi er ikke en øy»).
Å manipulere – ja, ser «definisjons-problematikken» her – å manipulere betyr nettopp en mangel på vilje eller evne til å erkjenne konsekvensene for menneskene som er involvert. Det er destruktivt i seg selv, selv om det ikke nødvendigvis er patologisk. (Hvis det er den riktige betegnelsen når det gjelder en sykdom eller personlighetsbrist)
Gråsonene i såkalt «normal adferd» er mye vanskeligere å forholde seg til, fordi folk har så ulike motive, ikke alle ønsker meg godt eller at jeg skal lykkes hvis jeg virker som en konkurrent. I nettopp arbeidslivet, særlig litt oppe i hierarkiet av rangordninger opplever jeg mye «dirty» manipulering. Jeg har noe skamfullt måttet erkjenne at jeg etter å opplevet offerrollen i et slikt spill, har manipulert tilbake. Resultatet har vært dyrekjøpt erfaring som ikke smakte godt for min selverkjenneslesprosess.
Innleget til Stig var godt å snuble over i erkjennelsesprosesen. Svaret til Olav Haverstad var godt og klokt for mitt ubelyste behov for å «skjelne mellom snørr-og-barter». Innlegget til Moralsk kompass viser et kompass temmelig på avveie, og bekrefter min dyrekjøpte erfaring i at mangel på empati koster mer enn gevinsten man opplever i øyeblikket. Det er en fattig gevinst som minner mest om å tisse på seg når det er kaldt – godt og varmt i ett minutt, og kaldt og mye værre enn utgangspunktet i flere timer etterpå.
Kan nevne at jeg har «jobbet meg opp fra nedesrte nivå» selv og er nå godt kjent med mitt eget kompass på dette området. Ja, de fleste kollegaene jeg møter (ledere) har nettopp issues i forhold til viljesstyring, kynisme, manipulasjon og mangel på selverkjennelse av dette, men heldigvis i varierende grad og på forskjellige felter. Slik har jeg lært at slike stillinger nettopp utfordrer kontrollbehovet til mennesker. Det er ikke så ile som jeg trodde i begynnelsen, min «psykologiske hud» er nok blitt litt tykkere. Men det gjør meg også veldig klar over at «moralsk kompass» viser egenskaper til å rasjonalisere vekk sitt behov for å tråkke ned andre mennesker, og å ikke våge å kalle en spade for en spade.
All form for manipulasjon kommer med en pris, selv en mors gode intensjon over for et elsket barn.
Svar til «forsvar for manipulerende adferd»….
Jeg henviser til mitt innlegg her 24.mai 2012 og vil aller først gi en salute til Stig for det flotte arbeidet du gjør her på Dine Vibber.
Så en kort betraktning til » forsvar for det å ha manipulerende evner «!
Det helt avgjørende for å akseptere enhver form for manipulasjon, er å grunnleggende forstå motiv og beveggrunn for slik manipulasjon.
Det å primært manipulere medmennesker for å oppnå makt, posisjoneringer og fordeler i enhver hierarkisk posisjon, kan i aller høyeste grad være et alvorlig sykdomstegn og et ubetinget «tveegget sverd» som volder undertrykkelsen og skader på andre mennesker,
Det er derfor meget viktig å definere både kritisk og bevisst hva vi egentlig snakker om når vi betrakter et individ som «manipulerende».
Er f.eks baseinformasjonen bak manipulasjonen en problematisert personlighet basert på f.eks identitetsproblematikk? Eller er baseinformasjonen bak utagerende manipulativ adferd basert på diagnose – og / eller sykdomstelatert problematikk?
Eller videre….er baseinformasjonen direkte relatert til personlighetsbrister med årsak i empatiproblematikk, narsisme eller sosiopati?
Jeg vil klart mane til forsiktighet i å ubetinget forsvare manipulativ adferd på generelt grunnlag.
Kort vil jeg bare si det hele slik: En sund sjel i et sundt friskt velfungerende sinn, vil
alltid ta de nødvendige moralske, etiske og episke mellommenneskelige hensyn i samhandlinger med andre mennesker.
Et avvikende sinn i kategoriene sykdom, narsisme og sosiopati, vil sjelden eller aldri ha en sund og god samhandling med andre.
Derfor helt til slutt:
All manipulering i definisjonen relatert til sykdom, narsisme og sosiopati, vil aldri være av det gode og vil uten unntak virke skadelig på andre. Derfor kan ikke slik
manipulerende adferd blandes sammen med en sund og normal måte å posisjonere seg i et hierarkisk system!
Det er uhyre viktig å ikke blande sammen ukritisk de ulike motivene bak (a) manipulering, og (b) sund posisjonering.
Det er heller ikke uten grunn at mange toppledere skårer høgt på tester som sosiopater. Dette er et alvorlig problem for slike bedrifter som huser den sosiopatiske lederen!
Olav Haverstad
Terapeut
Denne oppsummeringen av negative egenskaper ved manipulering er manipulerende i seg selv. Ikke misforstå en egenskap med en byrde du må kvitte deg med. Manipulering er en gave, en egenskap ikke alle kan tilegne seg. Mestrer du manipulering, mestrer du nesten alt rundt deg. Du tilegner deg kontroll.
Jeg skal ikke hevde at det du skriver er usant, det er det ikke. Jeg mener bare at du ikke skal prøve demonisere denne egenskapen, gaven. En stor del av mine prestasjoner i livet har sammenheng med min evne til å kontrollere den psykologiske situasjonen.
Det fineste med manipulering er at om du lærer deg å kontrollere det kan du klare alt. Du kan da også kontrollere hvem du skal manipulere og når. I en rekke situasjoner i livet er dette nødvendig. Den tilpasningsdyktige vinner alltid, mens den passive taper. Det kan såre andre mennesker, ja, derfor er det viktig å kontrollere det. Men husk; i det sosiale hierarkiet er ikke alle like, derfor er suksess knyttet til hvor langt opp i hierarkiet du velger å plassere deg. Noen ganger betyr dessverre dette at du er nødt til å klatre på andre. Ikke la sympatien lure deg til å tro at dette ikke er naturlig. At du stiller likt som andre. Slik er det ikke.
Så til alle der ute som tror de kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, ikke legg gaven bak deg. Du må anerkjenne gaven/egenskapen og bruke den til det det er verdt. Du er alpha i det sosiale hierarkiet.
Bra artikkel.
Jeg gjenkjenner meg selv.
For å gjøre det kort, i tillegg er jeg også narsissistisk anlagt, og eneste løsningen min er å ødelegge tilværelsen for den, de jeg føler må tas, sånn at jeg selv skal føle meg bra. Det nytter ikke i det hele tatt å la det være, og glemme det. Eneste som funker er å ta dem tilstrekkelig. Hvor hardt jeg må gå til verks gjenstår å se. Men enkelte ting kan man jo ikke legge helt bak seg. Det man derimot kan gjøre er å «jobbe» med saken, og gjøre det som føles best med tanke på egen situasjon, og fremover. Hele tiden kjenne på situasjonen, og fortløpende gjøre vurderinger ift dette.
Hei Olav 🙂
For en flott kommentar! Tusen takk! Den skal jeg ta med meg. Håper den traff andre likegodt og gjør like godt for andre lesere som den gjorde for meg.
Psykologiske overgrep er vanskelige å definere og å se tydelig, fint at det kan snakkes om på en åpen måte.
Ha en flott sommerdag!
Svar til Trine Lise:
Du slutter med spørsmålet: » er jeg forstatt en manipulator?».
Mitt svar til deg er følgende: Jeg kan ikke gi deg noe svar, men bare belyse problematikken.
Generellt er du alltid i din rett til å forsvare deg, når DU opplever at andre mennesker tråkker over og – eller krenker dine moralske og etiske grenser.
Vi mennekser blir et produkt av erfaringer og opplevleser.Som barn er vi svært sårbare for voksne personers undertrykkende oppførsel.Men vi har en iboende sterk sans for rettferdighet som trigger vårt overlevelsesinstinkt. Da går vi til motangrep og kamp. Blir vi møtt med vold og trussler og tar vi opp kampen, da kan det føre til at vi begynner å undertrykke et koplekst følelsesliv. Det er en ond og smærtefull prosess. Men det betyr ikke at vi mister vår indre evne til å vite hva som er rett og galt! DET er meget viktig. En narsistisk eller psykopatisk voksen, vil forsøke å undertrykke og bearbeide din evne til å se forskjellen på rett og galt. Psykopaten vil forandre deg til å tro på hans virkelighet – slik han vil du skal være – et dårlig menneske. Tar du kampen opp mot psykopaten – utvikler han stadig nye metoder for å vinne kampen mot deg. Alt du har betrodd ham blir brukt mot deg. Dette er manipulasjon av svært skadelig art! Over år er målbarheten for «skade», faktisk om du husker, kan definere og gjenkjenner metodene. DA har du ikke latt deg manipulere!Projeksjon er psykopatens viktisgste arbeidsverktøy. Det vil si at alle negative sider, all manipulasjon og alt det onde spykopaten står for – prijiserer han over på deg. DU er, DU gjør de tingene han gjør mot deg – det er psykopatens påstand. Husk: Du er ikke manipulerende, fordi om du forsvarer deg selv og bruker massiv motargumentasjon. Snarere tvert om er du en fighter og en vinner som utgjør en trussel mot psykopatens kynsike råskap og ondskap. Du er ikke manipulerende, fordi om du tar opp sverdet og kjemper mot ondskapen. Det er din rett! Du er god!
Alle manipulerer
det er en del av måten vi er opplært til å forholde oss til de vi er glade i – fra barnsben av.Vi manipulerer venner også, noen ganger helt åpenlyst. Ofte ser vi manipulasjonen til våre kjære og gir blaffen i det, selv om vi innerst inne vet at det ikke er helt bra.
Ubalansen – som blir giftig – er når en av partene mangler empati og innlevelsesevne for den andre parten – og det helt uavhengig av hvem som «startet». Livet er ikke «rettferdig» – eller «u-rettferdig».
En som alltid er redd kan føle seg manipulert av en tryggere person. Og i virkeligheten kan den trygge personen faktisk ha manipulert den engstelige, uten egentlig å vite det
Hvis den engstelige personen går til mot-angrep – og VET det – hvem er den manipulative da?
Hver gang vi slåss for noe, manipulerer vi noe – i virkeligheten. Fordi alt vi gjør er motivert av en underliggende agenda. Det blir litt overflatisk å dele inn i manipulasjon – eller ikke.
En god person kan få deg til å føle deg dårlig – uten å gjøre deg noe som helst. Har du da blitt manipulert?
Følelsene som oppstår i deg blir du – på godt og vondt – til syvende og sist nødt til å ta selv. Men du kan velge å fjerne deg fra personen – som på godt eller vondt – viste deg oppkommet av følelsene i deg du ikke behersket.
Eller du kan gå til personen og si at du blir lei deg.
Hvis personen viser empati for deg – og ber om unnskyldning – har du blitt manipulert da?
Hvis du ikke tilgir – er du da den manipulerende part?
Og hvis du unngår alle mennesker som gjør at du føler deg dårlig – hvor godt kjent blir du med deg selv da?
Det er ikke alltid det lar seg gjøre å definere hva som er «sant» bra, eller «sant» dårlig, fordi det som er «sant» om deg kan gi større smerte enn ..tja, foreksempel å la seg manipulere.
Jeg spør meg selv, når jeg blir konfrontert av andre, eller meg selv, angående egen manipulasjon: HVA er min agenda, og hva oppnådde jeg.
Det samme spør jeg hver gang noen gjør det samme mot meg.
Er det ren fryktbasert handling, tilgir jeg det. Det ligger en uskyld i en ubevisst handling.
Men mangles det hjerterom i min egen eller i min nestes handling, må det konfronteres hvis JEG skal være den empatiske, gjør jeg ikke det, dytter jeg ansvaret for min opplevelse på noen andre, uavhengig av hvem som manipulerte, eller av hvem som begynte.
Jeg er en person som er oppdratt med overgrep, og fikk straff hvis jeg reagerte på det.
Jeg er agressiv, og oppdratt til å skjule det.
Det betyr at jeg passer inn i massevis av det som er nevnt som adferdskarakteristika.
Jeg skjuler aldri dette for noen lenger, og jeg ber om unnskyldning hvis det jeg ikke mestrer går ut over andre og jeg blir gjort oppmerksom på det.
Det jeg opplever gang på gang er at nettopp på grunn av dette vil ikke «motparten» se på sin egen rolle i «spillet».
Jeg er nokså bevisst, og tilgir folk rundt meg NÅR de gjør ting som gjør meg vondt.
Jeg ønsker jo at andre skal tilgi meg på samme måte.
Jeg vet at i bunn er alt jeg opplever opplevelser ment for min egen bevisstgjøring.
Det samme er «motpartens».
Er jeg fortsatt en manipulator?
Det er ulike grader av manipulering ja.
Det temaet, får meg også til å tenke på om vi egentlig har fri vilje =)
Man kan bryte seg selv ned med tanker og ord, like mye som man kan bygge seg opp.
Og det påvirkes av folk man har rundt seg.
Ord har makt.
Men en person som manipulerer uten å ha empati og medfølelse for andre mennsker, det er skumle personer.
Vet ikke, jeg tenkte egentlig bare manipulering som hva det er.
Min prosess har handla om å ikke bli lik mennesker som er sånn, noe som det er en hvis fare for når det er hva man kjenner.
Men grunnlaget ligger vel egentlig i hjerte, og samvittighet…kanskje ?
Tenker, det er ikke noen kul følelse når man oppnår ting med ett uærlig spill.
Re. «Vi manipulerer i større eller mindre grad alle sammen for å oppnå det man vil. Det er slik samfunnet er lagt opp.»
Forsåvidt sant det. Forskjellen mellom et «vanlig» menneske, og et såkalt manipulerende menneske er bl.a. graden av (skjult) aggresjon.
Bra at du har jobbet såpass mye med deg selv. Det kommer det alltid noe godt ut av:)
Vi manipulerer i større eller mindre grad alle sammen for å oppnå det man vil. Det er slik samfunnet er lagt opp. Men når man bruker manipulasjon som er skadelig,burde man tenke seg om.
Manipulering, er en del av forsvaret våres. Har erfaring fra egen oppvekst, og når jeg ser på tilknytingshistorie om hvordan mine foreldre var, og demmes foreldre osv.. så ser jeg en klar sammenheng for hvordan jeg ble den jeg ble.
Når det gjelder beskyttelses mekanismene våres, så gjelder det flere ting enn selve manipuleringen.
En person som manipulerer mye har ett ektra behov for å beskytte seg. For å ha kontroll, for å ha det forutsigbart. Man vil ikke slippe folk innpå den man egentlig er. For tenk om noen faktisk skulle se den man er…
Forsvaret går på dømming, kritikk,usikkerhet,dårlig selvtilitt,man er god med ord og man er tilpassnings dyktig, det blir en overlevelsesstrategi, som for di fleste blir brukt bevist i starten, og som blir en del av en automatisk handling. Tillært. Alt man gjør er for å besytte den man er. Man vet man kan oppnå ting med å være en annen, og d kjente er trygt. Det blir værre i nære relasjoner, for d handler om så mye følelser og kaos, og full kontrott på det som skjer. man holder det under kontroll. Redd for å bli forlatt og redd for å være alene.
men… «IKKE trå meg for nære».
Man får faktisk ett avgrensa følelses liv. Og det kan blir litt svart/hvit.
Og alt som kan føles truende vil igjen føre til en handlig for å kunne oppnå.
Det å forstå sammenhengen fra egen oppvekst, hvordan sine foreldre var, og kanskje også besteforeldre og andre familie medlemmer,kjæreste..osv.. persoer som har hat en viktig rolle rundt deg.
Selv laga jeg meg ett type tanke kart. For å forstå meg selv bedre. Der jeg skreiv opp først meg selv, og alle føleslene jeg har,alle persolighets trekk jeg så på meg selv, på godt og på vondt.
Så tok jeg tak i di negative følelsene og satte dem inn under forsvar…
Vidre tok jeg og lagde ett nytt tanke kart, der jeg skreiv opp personer i mitt liv, som jeg vet har påvirka meg på vondt og på godt.
Jeg skrev opp hvilken personlighestrekk jeg selv så hos vær enkelt.
Og jeg så helt klart igjen alle mine egne fra personer jeg har hat i livet mitt.
Jeg har tatt dårlige hendelser og dårlig relasjoner og skrivi ned alle mine reaksjoner på hva jeg har opplevd.
Forsått min egen historie.
Forsona meg med min egen historie.
Akseptert meg selv.
Men man blir ikke ferdig med sin egen utvikling, det skjer noe hele veien, jeg kommer aldri til å slutte å ville forsåt, og ønske å være en bedre person. En snill person.
Det skjedde noe inni meg når jeg ble mamma.
Skal jeg være en god mamma, må jeg ha god selvfølelse, skal jeg klare og overføre gode ting til mitt barn =)
Barna speiler seg i oss.
Man er hva man tenker og føler.
Så vær bevist =)
Hei!
Min samboer forteller meg stadig vekk hvor manipulerende og egoistisk jeg er, noe som har fått meg veldig usikker på meg selv og tankene mine. Nå gransker jeg hver minste ting jeg sier og vurderer alt jeg skal si, og jeg er rett og slett «redd» meg selv, da jeg ikke kan se at jeg har manipulerende atferd.
Jeg har snakket om dette med et par venninner, som heller ikke kan se at jeg oppfører meg manupulerende, men kanskje jeg har manipulert de også.
Jeg vet ikke hvor jeg har meg selv lenger,hvem jeg er, eller hva jeg står for, noe jeg aldri har vært usikker på før.
Min samboer vet at dette er et ømt punkt, da min mor manipulerte meg hele oppveksten, og bruker det for det er verdt i enhver diskusjon. Han kan da fortelle hvordan jeg ikke setter pris på «alt» han har gjort for meg, at jeg ikke tar hensyn til hans følelser og vrenger på det han sier, og at det jeg forteller ikke «makes sence». Et eksempel er da jeg for tre uker tilbake ble innlagt på DPS etter et selvmordsførsøk, da han syntes jeg var egoistisk som ikke tok hensyn til hans behov da jeg ikke hadde sexlyst, og vi derfor ikke hadde sex. Under oppholdet beskylte han meg for å ha vært utro, da han fant en flekk på lakenet i sengen min, og han var helt sikker på at dette var tilfelle. Mens jeg var innlagt, ble han innblandet i et slagsmål, noe han blåste opp til en stor greie, og da han måtte reise hjem etter å ha vært på besøk hos meg hele dagen (det må nevnes at han var der for meg hver dag, fra morgen til kveld, og jeg setter selfølgelig stor pris på det)sa han at jeg måtte rømme fra DPS og sove med han den natten, hvis ikke kom han til å kontakte de han bråket med og få julig til han ikke pustet lenger. Jeg var tvangsinnlagt på DPS, hadde ingen mulighet til å rømme, ikke ønsket jeg det heller, så jeg ble der, og vi holdt kontakt iform av sms, hvor han lagde endel drama om hvordan de hadde fulgt etter han i bil hjem osv, fra min side føltes dette som om det var kun for å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke ble med han.
Hvis jeg er «for lenge» på do, stiller han seg utenfor døra, og spør hva jeg driver med, og om han kan komme inn, hvis jeg ikke svarer (som man da helst ikke gjør når man sitter på toalettet), slår han av lyset til jeg låser opp døren. Når vi diskuterer føler jeg at han mener det alltid er min skyld, og jeg ender alltid opp med å si at alt var min feil, slik at vi kan avslutte diskusjonen.
Han mener at jeg alltid tenker på meg selv, og at vi alltid må gjøre ting jeg liker, som å se en film, hvis ikke blir jeg sur. Det med film er forsovidt et eget kapitell, vi har enda ikke vært istand til å se en film ferdig uten at det blir krangel, da han mener å se at jeg liksom «liker» spesifike menn på filmen, selv om jeg gang på gang forteller han at jeg ikke interesserer meg for andre enn han.
Videre får jeg ikke lov til å snakke med andre gutter, hvis vi møter venner av meg som vil gi meg en klem, må jeg si «beklager, jeg vil bare ha klem av xx», hvis ikke blir det et helvete uten like. Hvis jeg møter venner eller bekjente, tør jeg ikke engang å hilse, eller få øyenkontakt, da han ser dette med engang og blir sjalu og sint.
Disse tingene får meg til å tenke i den retning at det kanskje ikke er jeg som er manipulatoren, men han. Kan jeg ha rett i det?
Veldig godt poeng som jeg føler burde nevnes igjen: for å endre seg må man se at det er noe som trengs å endre, noe som setter seg selv i en svak. Posisjon. Da trenger man støtte og oppmuntring!
Flott kommentar! 🙂
Flott artikkel og interessante innlegg. Takk for det!
For å jobbe med sinne, kan det være svært forløsende å bruke stemmen og skrike det ut, slik at man får kjent skikkelig på det. Når man virkelig graver etter de bakenforliggende årsaker vil man oftest finne at man innerst inne er sint på seg selv. Når mennesker kaster sitt sinne på andre, er det egentlig seg selv de er sinte på. Nøkkelen er å tillate sitt eget sinne å komme fram (uten å ta det ut på andre), kjenne på det, skrike det ut, og så gå gjennom en prosess med forståelse og aksept, og til slutt tilgivelse. Man kan ellers ofte ikke klare å balansere denne utrolig sterke ildkraften og bruke den til noe konstruktivt og skapende.
Tilgivelse er selve nøkkelen til indre fred. Men det må selvsagt være oppriktig, indre tilgivelse, og ikke bare noe man sier. Er du sint på et annet menneske, er det viktig å se at et menneske som har angrepet deg eller sagt noe sårende, osv. i din barndom, egentlig hadde det vondt med seg selv, og hadde et dårlig selvbilde. Det var ikke din skyld. De aller fleste mennesker gjør sitt beste fra deres ståsted, og ønsker egentlig ikke å skade. Se at det andre mennesket verken er bedre eller verre enn deg, og at det også har en sjel som alltid er god, men som er blokkert av den utrygge personligheten som tror han trenger å skade andre får å være bra nok. Men han vil aldri føle seg bra nok på den måten. Og alle lengter vi etter å bli elsket. Vi er sånn sett i samme båt, alle sammen. En slik innsikt kan være til stor hjelp for å kunne tilgi vedkommende.
Samtidig er det også svært viktig å si til vedkommende hva man føler. Dette kan gjøres uten at vedkommende er tilstede, f.eks. i en meditasjon eller en terapeutisk behandling. Det for å få det ut av systemet. Dette, og at man ser vedkommende i lyset fra sin sjel, vil oftest føre til at man klarer å tilgi i det indre. Det trenger heller ikke formidles til personene det gjelder. Det viktigste er at man kjenner i seg selv at man tilgir og gir slipp. Og viktigst av alt, at man tilgir seg selv.
veldig interessant bra og verdifull lesing dette, både artikkelen og innleggene.
Å se seg selv utenfra, er en meget fungerende atferdsrettesnor imot den man ønsker å være. Det r også bra å få bekreftet at det faktisk finnes endel bevisste individer der ute i norges rike.
Noe som er viktigere enn selvtillit er selvfølelse som stikker dypere…
en må nok lære seg å bli glad i den man er, hvis ikke vil alt bli , ja en kamp for å bevise dette, med alle midler (også sef de manipulerende som d jo er snakk om her). Jeg ble fristet til å skrive en avhandling, men får heller erkjenne at jeg selv får gå ut å fortsette å være fokusert på de konstruktive rådene og informasjonen for øvrig tatt opp her, istedet for å sløse mer tid på kloke «erkjennelser»!
Jesus lyktes ikke i å opplyse menneskene, d var for stort fokus på lidelse og frykten for å lide…istedet for å gjøre noe med h.årsaken(e) . det er det samme i dag…folk er livredd for å finne ut noe «svakt» i seg selv, og dette blir en hindring for forandring som obama roper,,og blir gjerne forsterket av medienes makt og sosiale kontroll-utøvelse av/på det norske folks sinn og verdsoppfatn. nuff said.
Jeg har egentlig sluttet med å gi råd. Ikke alle er like glade for å høre hva jeg har og si, og blir ofte skuffet og sure når jeg ikke forteller dem noe de vil høre. Men jeg er blitt vant til at folk kommer med motstand når jeg forsøker å endre deres verdensoppfatning (les dette innlegget).
Allikevel skal jeg gi deg et råd som du skal tenke nøye over:
Svaret på spørsmålet du kommer med finnes i deg selv. Still deg selv sprøsmålet hver dag, gjerne høyt. Lytt til det dine følelser forteller deg. Hva sier din intuisjon? Videre skal du bli mer oppmerksom på hva omgivelsene rundt deg gir deg av hint. Folk, filmer, bøker, blader og hverdagslige hendelser er fulle av budskap som vil gi deg svar på slike viktige og dype spørsmål. Jeg bruker dette bevisst selv, og jammen gir det meg mange svar! Det kalles synkronisitet, og jeg skal publisere en artikkel om dette snart.
Et sprøsmål du skal stille deg selv: Hva var det i meg som ønsket det min mann hadde å tilby den gangen vi møttes?
Du kan også tenke litt over hvorfor du i det hele tatt går rundt med de tankene du har omkring dette. Du har allerede begynt en prosess i deg selv…
er gift med en manipulator og har barn med han.
er det håp for at vi kan få et sundt ekteskap,
eller er skilsmisse eneste løsning?
vurderer sterkt å gå fra han, samtidig elsker jeg han dypt og inderlig.
Han vil ikke gå i terapi.
Tips og råd mottas med stor takknemmlighet!
Alle har negative sider, men det er når de tar over for de positive det blir et problem.
Det å bli bevisst seg selv, sine tanker og sin atferd er starten for å endre atferd og tankegang. Det at du ennå ikke er bevisst i gjerningsøyeblikket, vil komme etterhvert når du begynner å observere deg selv.
Å tilgi bare for å tilgi er aldri en god løsning. Det betyr at du undertrykker dine egne følelser, men de vil fortsette å plage deg selv om du ikke tenker bevisst på dem. Vær ærlig mot deg selv. Du er sint, du vet hvem som har gjort deg sint, og vær sint på dem/de.
Det er først når du har fått det bedre med deg selv du er i stand til å tilgi på en sunn måte.
Takk for svar på oppfordringen! Aldri har jeg fått et så utfyllende svar! Det var også en svært rask respons (selv jeg ikke fikk kommentert med en gang…)
Jeg anser ikke meg selv som svært manipulerende, men vi har alle negative sider i forskjellig grad. Å være bevisst på dette er en god start til å forbedre seg selv, og artiklene hjelper til både dette, og kommer med gode råd for videre arbeid. Det som kan være vanskelig er å være bevisst seg selv i «gjerningsøyeblikket», det er ikke så vanskelig å se hva man gjør feil i ettertid…
Når det gjelder å rette aggresjonen mot kilden, så er det ikke alltid dette er mulig, for eksempel fordi kilden(e) ikke lengre eksisterer, eller kan nås. Å tilgi kan også være en løsning, men å virkelig gjøre dette er lettere sagt enn gjort.
Meditasjon er bra, men det må læres, og krever disiplin. Det er ikke heller så lett å sette seg til å meditere hvis man er sint! Fysisk trening har jeg funnet fungerer veldig bra for å få utløp for ting.
Ser fram til flere artikler i framtiden.
Anonym@Ja, det er en av hovedteoriene i NLP å finne en positiv modell og gjøre som den. I dette tilfellet er det hva som gjør deg glad og lykkelig modellen. Problemet er at det som gjør deg glad og lykkelig når du er manipulerende, er nettopp å manipulere andre. Derfor må du bli bevisst den bakenforliggende årsaken først. Når du er blitt bevisst årsaken (aggresjon), og klart å rette den mot riktig objekt, kan du finne en modell og fokusere på den. Befest deretter et anker som får fokuset vekk fra manipulerende atferd når du føler trangen, og over på noe annet som kan gjøre deg lykkelig.
Hmmmm…. som en NLP mann ville jeg heller funnet ut hva som gjør meg glad og lykkelig (og rotere disse bildene og stemmene i hodet mitt trigget av et anker) istedet for å finne årsaken til, og utøve aggresjon mot meg selv eller andre…
Stengt for kommentarer.