I disse influensatider blir vi overøst med tips om hvordan vi skal holde oss friske, og bli så lite syke som mulig. Det finnes til og med vaksine mot influensa. Men sykdom fører også noe godt med seg.

Denne jula har for min del vært preget av sykdom. Først hadde jeg en helt vanlig og grei forkjølelse som har vart siden slutten av november, preget av slitsom hoste. Men 2. dag jul gikk det over til feber og verk i hele kroppen. Årets influensa-epidemi inntok kroppen min og beslagla alle ressursene som fantes. Det som skulle bli en koselig familiemiddag to dager etter julaften, ble et slitsomt møte med familiemedlemmer jeg ikke hadde sett på et år.

Nå som romjulsfreden har senket seg, og de aller fleste famileselskapene er unnagjort, kan jeg sitte tilbake og senke skuldrene. Jeg kan konsentrere meg om å bli frisk.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde influensa. Det er mange år siden jeg har måtte ligge under dyna i flere dager, isolert fra omverden. Immunforsvaret mitt har til nå vært på min side.

Nå er jeg heldigvis på bedringens vei, og kreftene begynner å komme tilbake. Det føles deilig! Faktisk så føles det som om jeg har vært gjennom en slags renselse.

Etter min mening er nemlig sykdom en form for renselse. Både i et stort og et lite perspektiv. Det store perspektivet får vi når vi ser på hva sykdom gjør med livet på jorda. På en kynisk måte rammer sykdom de svakeste hardest. De dør.

Sykdom renser vekk de individene som er for svake, og gir rom for de friske til å leve. Slik sørger biologien for at de med de beste genene overlever og sikrer det beste avkommet. Til det beste for livet på jorda generelt.

Det lille perspektivet finner vi i hos oss selv

Når vi blir syke, er det et signal om at vi skal ta en pause fra hverdagen. Det er et signal om at vi trenger litt fokus på oss selv for en stund, og at vi har behov for hvile. Sykdom tvinger oss rett og slett til å ta hensyn til disse signalene. Livet vårt endrer seg faktisk i en kort periode når vi er syke, og renselsen ligger i denne endringen.

Vi spiser annerledes, kanskje vi kun orker å spise frukt eller suppe. Det er nesten som en periode med faste. Vi sover og hviler oss mer enn normalt. Vi har mindre kontakt med andre mennesker, siden vi er borte fra jobb eller skole. Vi orker ikke å ha besøk, ei heller å dra på besøk.

Sykdom kan nesten sammelignes med et rituale, hvor den som utfører ritualet står opp på den andre siden som en ny person. Et rituale kan bety en overgang fra noe gammelt til noe nytt.

For det er ofte slik, at når vi blir friske etter sykdom, så opplever vi en ny glød i oss som ikke var der før sykdommen rammet oss. Vi er glade for å være friske, og vi kjenner at vi har nye krefter. Vi tenker positivt, og kanskje vi til og med ser annerledes på livet.

Jeg kjenner folk som har blitt friske etter kreft. De har lagt om livet sitt totalt. De fikk en skikkelig vekker da de var syke. De har sluttet å røyke, de har begynt å mosjonere og lagt om kosten. De ser på vennene sine med helt andre øyne. Både positivt og negativt. De har kuttet ut venner som var dårlige, og heller satset på de gode. Sykdommen har endret livet på en positiv måte, tross alt.

Nå trenger man ikke å få kreft for å legge om livet. Det kan faktisk holde med en liten influensa.

Mitt tips er altså at når du blir syk, ta de signalene kroppen gir deg. Hvil deg så mye du trenger, og gjør kun det DU føler for. Ikke det du ellers er pålagt.

Og en viktig ting til slutt: Observér hvilke tanker som dukker opp i hodet ditt når du er syk. Siden både det fysiske og psykiske forsvaret ditt er satt ute av spill pga. sykdom, kan du begynne å tenke tanker som du ikke har vært klar over at du hadde. De tankene kan ha noe å fortelle deg. Det kan være tanker omkring planer du har for fremtiden, et prosjekt du har tenkt på. Eller tanker om deg selv, om venner eller andre i familien. Lytt til ditt indre jeg.

Etter regn kommer sol, som det så fint heter!