Denne «inspirasjon på søndag» handler ikke om filmen Forrest Gump selv om det kanskje kan virke sånn.

Hvis du har sett den utmerkede filmen Forrest Gump husker du sikkert løpescenen. Der hvor Forrest plutselig får det for seg at han skal løpe, en aktivitet han holder på med uavbrutt i over tre år tilsammen. Folk spør ham om hvorfor han løper. Er det for en spesiell sak? Er det for verdensfreden? Forrest svarer at han rett og slett bare «følte for å løpe».

Hele scenen var morsom. Morsom fordi det var utrolig underholdene å se en tilbakestående fyr finne på noe så sprøtt som å løpe bare for å løpe. Men den har også en underliggende dypere mening.

Kan det være slik, at det i vår tid er ukomfortabelt å gjøre noe bare for å gjøre det? At det må en grunn til at folk gjør det de gjør? Og da helst noe som er samfunnsnyttig? Hvis du gjør noe uten å ha en mening med det, blir du lett ansett som litt rar.

Det holder ikke at du rett og slett bare liker å gjøre det, selv om det tilsynelatende er uten mål og mening.

Når barn leker, er det som regel uten mål og mening. De leker bare fordi de liker å leke. Noen mener at barns lek er viktig for hjernen, slik at den utvikler seg normalt. Det er sikkert riktig. Men for barna, er en lek bare en lek.

Kan det da være at løping også har en viktig funksjon på samme måte som barnas lek? Ikke bare den fysiske, men også en utviklingsmessig?

Mange ganger oppleves livet som tomt og uten mening. Når en opplever motgang eller stagnasjon, lurer en gjerne på om det er en mening med det.

Jeg tror at den perioden med motgang eller stagnasjon bare er en overgang til et nytt stadie i livet. Du «løper» nemlig mot noe annet. Det er en periode hvor du skal lære. Men når du er middt opp i det, kan det være svært vanskelig å tenke seg ut av situasjonen.

Så for meg er løpingen til Forrest Gump et symbol på at han løper fra noe gammelt og mot noe nytt. En ny periode i livet.

Er du enig?