Som en fersk blogger, med første innlegg 8. desember 2008, har jeg blitt presentert for en helt ny verden. Bloggverden. Jeg er nesten som en nysingel som igjen skal ut på markedet etter mange år med fast kjæreste. Det er en verden som er helt utkjent og litt skummel, men med de overraskelser og gleder som finnes.

Det første inntrykket er at bloggverden er dominert av et knippe ivrige bloggere som ofte er på besøk hos hverandre. De legger igjen kommentarer så ofte de kan for å si: Hei hei! Jeg har også en blogg. Kom og se på den! Pent kamuflert bak en tilbakemelding i kommentarfeltet.

Denne kjernen av bloggere hjelper hverandre med tips og tilbakemeldinger, og promoterer hverandre så de utenforstående blir oppmerksomme på bloggene deres. Det er som det var på jorda for lenge siden, da menneskene dannet grupper som et middel for å overleve. Historien gjentar seg. Denne gangen i et parallelt univers som kalles internett.

Etterhvert som flere mennesker fant sammen, dukket det opp ulike regler for å lette samarbeidet. Nåde dem som brøt disse reglene! Sosiale nettverk ble dannet, og noen ble bedre venner enn andre. Tilhørte du noens indre vennesirkel, var sjansen enorm for at du fikk beskyttelse og hjelp i kampen for tilværelsen.

I bloggverden er det også en del regler, selv om de er uskrevne. Bryter du disse, risikerer du å bli utestengt. Da må du greie deg selv. I en verden som er like kynisk som den dypeste jungel i Brasil, betyr nok det døden for bloggen din.

Det er lite som er mer samlende for en gruppe enn en felles fiende. Noe som kan ligne en felles fiende, er de bloggene som troner øverst på besøksstatestikken. Få er mer omtalt og diskutert enn de som kan skilte med flere tusen besøkende hver dag. Helst i en negativ tone som stiller spørsmål ved besøksstatestikk og innhold i bloggen.

Imidlertid, jeg skal ikke dra alle over en kam. For noen er disse enerne ikoner. De er forbilder og de representerer en drøm: Å være norges blogger nummer 1.

For få dager siden ble en oversikt over norges største blogger presentert på Twingly.com. Granaten ble kastet, og diskusjonen var igang. Noe hadde rystet bloggere i hele Norge. Nei nei nei! Den lista er ikke riktig.

Diskusjonen om norges største blogg er interessant. Ikke bare fordi det gir signaler om at bloggnorge har samlet seg i ulike grupperinger. Det gir også et pekepinn på at hovmod, bægjær og misunnelse er synder som også er å finne i internettuniverset.

Det trengs en opprydning i bloggverden. Det er behov for en gjennomgang av bloggene. Det er på tide å skille de som er interessante fra de som ikke er så interessante.

Etter min mening er personlige blogger ikke interessante. Med personlige blogger mener jeg bloggerne stort sett bare skriver om seg selv, om hva de gjør, hva de liker og ikke liker, hva slags klær de har kjøpt, hvor de har vært på reise, hva de har spist, hvilken film de nettopp så osv.

Eksempel på slike blogger er Marie Amanda og TOROBORGEN som ligger på henholdsvis 5. og 9. plass på lista fra Twingly.

Det er tøft at de blogger om livet sitt på nett. Men er det så interessant? For andre enn dem selv, for usikre jenter i fjortisalderen og de som hadde 24-timers abonnement på BigBrother mener jeg? På den andre siden er det tydeligvis mange av disse, siden Marie Amanda og TOROBORGEN har fått så mye besøk.

Men diskusjonen kan også være fruktbar. I kjølvannet av top100-lista vil bloggere se på de bloggene som er på topp, og ta en stilling til om hvorvidt de skal produsere noe i samme stilen for å kanskje få det samme besøkstallet. Eller om de skal satse på orginalitet og innhold som varer over tid. Vi får håpe de velger det sistnevnte.

Spørsmålet er om det er den pene, hypede, überproduserte produktet Marion Ravn som folk vil satse på. Eller om det er den søte, fornuftige, kvalitetsfulle og talentiøse Marit Larsen som vi klikker oss inn på om 10 år.

Jeg vet hva jeg kommer til å velge.