Kom deg videre! Gi slipp på gamle venner

edward-hopper-people-in-the-sunVennene våre betyr mye for oss. De er med på å gi oss identitet og trygghet. Uten venner vil livet føles tomt, og det er lett å falle utenfor samfunnet hvis man er Viggo Venneløs. Venner er en forlengelse av oss selv. Samtidig kan venner være til hinder for videre utvikling.

Vennekretsen er biologisk betinget

Funn forskere har gjort, har konkludert med at vennekretsen er hierarkisk oppbygget. Dette gjelder i alle deler av verden.

Den innerste kretsen består av få personer. Venner som har en stor innflytelse på deg befinner seg her, som for eksempel venner du søker til når du trenger støtte og hjelp. Det er venner du snakker mer personlig og fortrolig med, enn venner som er i mer ytre kretser. Det er venner du identifiserer deg med og som er en projeksjon deg selv.

De nærmeste vennene dine forteller kort og godt mye om hvem du er, ikke nødvendigvis på et ytre plan, men slik du er inne i deg selv. Venner du har tiltrukket deg i kraft av den du faktisk er (likt tiltrekker likt).

Neste nivå av vennekretsen består av personer du har et bånd til, men som ikke er deg så nær som de i den innerste kretsen. Det kan være medlemmer av familien, eller venner du ofte møter i sosiale sammenkomster og som du lett kan snakke om løst og fast med. Det kan være arbeidskollegaer eller medelever, det kan være lærer’n din eller naboen din.

De er imidlertid ikke så nære at du kan gå til de og snakke om problemer i livet ditt, eller låne penger osv.

I den ytterste kretsen finnes mennesker du kjenner litt til, som du kanskje har snakket med og som du ofte kjenner via en venn i nærmere kretser. Dette er mennesker som egentlig ikke betyr noe for deg. De har tilnærmet null påvirkning på deg, og det gir deg heller ikke så mye å sosialisere med dem. Disse kalles vel ofte «bekjente», men du kjenner dem egentlig ikke.

Venner i ytre kretser kan imidlertid bli brakt inn i mer indre kretser når man blir bedre kjent.

Ut i fra et evolusjonsmessig perspektiv, har oppbyggingen av vennekretser hatt en betydning for vår overlevelse. Begrepet «den sosiale hjerne» er en hypotese som går ut på at mennesket, iløpet av evolusjonen, har utviklet områder i hjernen som tar seg av sosialisering med stadig større grupper av mennesker. Mennesket har fått sosiale egenskaper for å kunne fungere bedre sammen.

Hvis man knytter nære bånd til for mange mennesker, vil det gi en ustabilitet i gruppa og gi grobunn for konflikter. På denne måten er det biologisk betinget av vi organiserer venner i et hierarki.

De vennene du har i dag er ikke nødvendigvis de beste

Som jeg var inne på i en tidligere artikkel, så er de fleste av oss i stadig utvikling, selv etter at vi har blitt voksne. Jeg har selv forandret meg ganske mye etter at jeg ble voksen, og jeg utvikler meg stadig. Dette er nok mye av årsaken til at jeg har veldig få nære venner fra barndommen og oppveksten i dag.

For enkelte kan kanskje det høres rart ut, ja kanskje litt leit. Men hvis jeg hold fast ved gamle venner, tror jeg neppe at jeg hadde vært der jeg er i dag. Og da sikter jeg til min selvutvikling, og mitt mål med å oppnå en høyere bevissthet.

Hvis du har et ønske om å videreutvikle deg og endre livet ditt, er det ikke bare deg selv det kommer an på. Det avhenger nesten like mye av de du omgir deg med. Venner har så stor påvirkningskraft på oss, både bevisst og ubevisst, og det kan bli et stort hinder å holde på gamle venner. Du får nye interesser og oppdager nye ting. Det er da viktig å skaffe seg venner som harmonerer med de nye interessene.

Når vi er unge velger vi sjelden bevisst de vennene vi får. Naboer, geografisk tilhørighet, medelever på skolen samt mor og fars venner, omgangskrets og sosiale tilhørighet er rammer som i stor grad er med på å bestemme hvilke venner og hva slags venner du får når du er liten. Er du heldig, fortsetter disse å være venner når du blir eldre, fordi dere har samme verdier og livsgrunnlag.

Problemet oppstår dersom dette ikke er tilfelle, og hvis dere vokser fra hverandre på en eller annen måte, må det mye tilpasning til for at vennskapet skal fortsette å være harmonisk. Spørsmålet er hvor lenge du gidder å bruke energi på det, energi du heller kan bruke på å oppnå dine mål i livet.

Hva gjør du hvis du f.eks. er interessert i kamsport? Jo, du melder deg inn i en klubb hvor det er andre som også er interessert i kampsport. På den måten treffer du andre som er interessert i det samme som deg, og som gir deg den påvirkningen du trenger for å bli en god utøver. Du får positiv feedback, og kan konsentrere deg om treningen.

Denne påvirkningen vil du ikke finne blant dine venner, som for eksempel er mer interessert i fotball. De skjønner ikke en gang at du gidder å drive med kampsport, og motarbeider deg ved å være negativ til det at du liker kampsport.

Når voksne blir foreldre, skjer det en utvikling. Nye interesser får innpass, og livet dreier seg plutselig om andre ting enn da barna ennå ikke var inne i bildet. Det blir mindre tid til å opprettholde samme kontakt med vennene som ikke har barn. Mindre tid til å gå ut på byen. Alle pengene som før kunne brukes til aktiviteter med venner, går nå til barneutstyr og bleier.

De nye foreldrene skaffer seg derfor andre venner, med barn. De nye vennene er mer tilpasset den nye livssituasjonen, og forholdet til de gamle vennene får mindre og mindre plass. En helt naturlig følge av denne utvikling i livet.

Det samme gjelder på alle områder i livet ditt. Hvis du har et ønske om å endre livet, må du også omgi deg med de menneskene som gir deg den påvirkningen du trenger.

Og det er ikke alltid de gamle vennene dine!

De kjenner deg som den du er i dag, og vil absolutt ikke gi slipp på den personen. Når de oppfatter at du har et ønske om å forandre deg, kan de faktisk ha et behov for å motarbeide deg, fordi de har vanskeligheter med å la deg gå. De klarer ikke å støtte deg. Det eneste du kan gjøre er å bryte ut, og få nye venner som gir deg det du trenger for å komme deg videre.

Du er nødt til å gjøre en omrokkering i din innerste vennekrets. Enten ved å skifte ut venner du har i dag, eller ved å gå over i et annet miljø.

Kriminelle som vil bryte med sine dårlige vaner har liten sjanse for å lykkes, med mindre de kutter ut sine andre kriminelle venner. Totalt miljøskifte er det som må til.

Vi er og blir det samme som de vi omgås med.



Hvorfor er det så vanskelig å bytte ut venner?

Stikkordet er frykt. Frykt for å bli alene. Frykt for å måtte takle livets vanskeligheter uten å ha noen å støtte seg til. Frykt for å miste den tryggheten andre mennesker gir deg.

Gode venner er trygghet. Du vet hvor du har dem, og de er en god støtte for deg sånn du er i dag. Du har kanskje kjent dem i mange år, og dere har mye til felles. Du har følt at de har gitt deg de vibbene du har trengt. Frem til nå…

Dere som jobber med å utvikle dere selv, vil på et eller annet tidspunkt oppleve at de aller nærmeste «holder dere tilbake». De aller nærmeste, som før ga dere trygghet, er nå som en klam hånd som nekter å slippe taket. Det kan nesten føles klaustrofobisk.

For å gi slipp på gamle venner, krever det at du har en iboende trygghet i deg selv. Når du er utrygg på deg selv, finner du trygghet i andre. Enten om det er vennene, eller en kjæreste.

Kjæresten er nok den som gir aller mest trygghet, og er den som er deg aller nærmest.

Dessverre opplever mange par at de vokser fra hverandre.Den ene eller begge partene har utviklet seg, og ikke er den samme personen som da de traff hverandre. Det å skille lag er da det eneste fornuftige. Ingen forhold blir gode hvis det føles som en klam hånd.

Din mor og far er også personer som kan holde deg tilbake. Hvis du velger andre retninger i livet enn det mor og far ønsker, kan de faktisk begynne å motarbeide deg. Hvis det skjer, må du gi slipp på de båndene du har til dem. Du må gi slipp på den tryggheten de har gitt deg frem til nå.

Hvis ikke vil du aldri kunne bli den du ønsker å bli!

Det kan være enkelt å skylde på andre for at de holder deg tilbake. Men det er nok du selv som må ta steget bort, og begynne å omgi deg med menneskener som gir deg inspirasjon og støtte.

Så min oppfordring til deg nå er å begynne jobben med å luke ut venner du føler er i veien for deg. Søk etter miljøer som inneholder det du er interessert i. Da vil du også raskere komme i mål med dine planer. LET GO!

Bildet i artikkelen heter «people in the sun» og er malt av den amerikanske kunstneren Edward Hopper. Hopper uttrykte ofte den tomheten og kjedsomhenten som kan oppstå mellom mennesker.

Skribent: DineVibber.no

34 tanker om “Kom deg videre! Gi slipp på gamle venner

  1. Jeg leser alle dine artikler med lupe! Dette går rett inn i min psyke og jeg har hatt stor nytte av å lese det du skriver. Fortsett!

  2. Hei!
    Har lest alle artiklene, også de om manipulerende mennesker. Jeg har en sjelevenn som manipulerer meg. Vi er veldig glade i hverandre, men jeg har visst det lenge at han manipulerer meg fordi han selv sliter med dårlig selvfølelse. Han har hatt mye motgang i sitt liv, og er redd for å slippe folk innpå seg.

  3. Da håper jeg denne artikelen fikk deg til å tenke over din sjelevenn. Vil du/trenger du virkelig å holde på ham? Er det virkelig verdt å bli manipulert selv om du mener han er din sjelevenn?? Ønsker du å bruke tid og ressurser på en fyr som gjør deg mye vondt?

  4. hei

    Jeg har en venninde som jeg alltid føler at jeg må være enig i mange av hennes meninger. Ellers kan hun bli sint og jeg får følesen av at jeg omtrent har skadet henne, og at jeg mister henne som venn. Hun kan og komme med sårende og harde kommentarer av og til. Og det er svært vanskelig å få sagt i fra at det ikke er ok, da hun igjen vil føle seg angrepet…. Hun har og mange positive sider og vi har mye morsomt sammen. Men, den måten hun behandler meg på (og andre) med at hun alltid skal ha rett, vet best, ol. Er belastende. Men, pågrunn av at vi har mye gøy sammen kunne jeg ønske at jeg hadde klart å si i fra slik at dette kunne blitt enklere,,,.om hun da ville tatt det til seg og prøvd å endret seg,,,mest sannsynlig så ville hun spillt «offer» noe hun gjør ofte. Alt er verst når hun er inne i stressa perioder i livet, Blir det ingen forandringer vil jeg ha problemer med å beholde henne som venn. Det jeg lurer på er om du har noen råd til hvordan jeg få sagt hva som plager meg om henne til henne, uten at hun vil føle seg angrepet og spille offer, for jeg vurderer å ikke si noe til henne om hvorfor jeg ikke vil ha kontakt, fordi jeg er red for hennes reaksjon, og det blir for vanskelig

  5. Hei Pia.
    Jeg forstår godt at det er vanskelig å forholde seg til slike venner. Hun har mange gode sider som du elsker, samtidig som hun har mange dårlige sider som du hater.

    Dette gjør deg forvirret fordi du har et ambivalent forhold til henne. Du kommer derfor ut av balanse når det gjelder henne. På den måten blir du fort passiv og rådløs. Du vet ikke hvordan du skal takle situasjonen.

    En måte å si fra uten å si fra på er å bruke indirekte metoder. Dvs. du bruker en 3. person til å egentlig snakke om venninnen din.

    Du sier at venninna din har lett for å innta offerrollen. Det du f.eks. kan gjøre er å dikte opp en historie om en venninne av mammaen din. Denne venninna av mammaen din er faktisk veldig lik din venninne (men det skal du ikke fortelle henne). Hun hadde lett for å innta offerrollen og var veldig følsom og sårbar, kort sagt hadde hun de fleste negative egenskapene som din venninne har. Du kan avslutte med at mammaen din brøt vennskapet med sin venninne fordi hun ikke orket at hun oppførte seg som et offer, var overfølsom osv. Også kan du legge til at «du skjønner mammaen din veldig godt. Det må ha vært slitsomt for mamma».

    Det som skjer i din venninne når hun får høre denne historien, er at hun antakelig vil kjenne igjen seg selv. Hun vil forhåpentligvis bli redd for at du også vil kutte ut vennskapet fordi hun lett inntar rollen som offer, er overfølsom osv. Kanskje hun går hjem og tenker over sin egen væremåte?

    En annen teknikk er å snakke generelt nedlatende om mennesker som inntar offerrollen og er overfølsomme. At du ikke har noe særlig til overs for slike mennesker. Men aldri direkte til din venninne.

    Dette er manipulerende teknikker, men de funker.

    Hvis du ikke merker tegn til fremgang hos venninnen din, må du sette deg ned og spørre deg selv: Hva er grunnen til at du holder på venninnen din som venn? Er det noe i deg selv som gjør at du føler det er vanskelig å gi slipp på henne? Er du redd for å miste tryggheten denne venninna gir deg?

    Les forøvrig flere av artiklene som f.eks. de om manipulerende mennesker, og selvtillit

  6. Takk for så kloke ord. Det er til stor hjelp de artiklene du henviste til, og rådene dine på spørmålene mine.

  7. nå har jeg vært så manipulerende selv og jeg ble brukt vold mot. Ikke med hun venneinden men en annen. ble akkurat blitt slått her. nå har personen gått. det var en nyttig erfaring.

  8. men jeg tok det siste ordet, selv om det ikke lønner seg med en manipulator.

  9. Veldig bra at du ga meg tilbakemelding.

    Det å være manipulerende kan faktisk være ganske vanskelig. En som er flink til å manipulere, vil klare å skape bestemte følelser og/eller bestemt atferd i en annen person uten at den andre personen har kontrollen over det.

    Da du ble slått fordi du forsøkte å være manipulerende, er det fordi du ikke var manipulerende. Du ble antakelig oppfattet som spydig eller frekk. Du klarte ikke å skjule manipulasjonen med humor eller sarkasme osv.

    Men uansett, du har vist at du er i stand til å bryte ut av det «snill pike»-mønsteret som du muligens har? (jeg vet ikke noe om det, så jeg stiller deg ganske enkelt spørsmålet).

    Hilsen Stig

  10. «En som er flink til å manipulere, vil klare å skape bestemte følelser og/eller bestemt atferd i en annen person uten at den andre personen har kontrollen over det.»

    Akkurat det er noe jeg så ofte havner oppi. Da blir jeg sittende igjen med å ha dårlig selvtillit ikke føle meg bra nok, siden jeg har latt meg vippe av pinnen, ofte ikke vet helt hvorfor, føler meg overrumplet. Har prøvd i alle år å bryte ut av et mønster hvor jeg «gjør som andre vil», fordi jeg er redd for å ikke være snill nok, få straff for å gjøre som jeg selv vil. Vet godt hvorfor jeg føler det sånn men, har ikke klart å forandre på det.

    Så er det det at jeg ikke «tror hva som skjer»…. At det ikke kan være så ille…osv. Selv om alle følelsene mine forteller meg at det er akkurat det. Er så lei av å havne i sånne situasjoner. Jobber hardt med å plotte det ut slik at jeg slipper lære lekse på lekse.
    Har vært altfor naiv.

  11. Når du er bevisst på et problem, først da kan du ta tak i det. Jeg skjønner at du er bevisst problemet ditt, og det at du har skrevet på denne siden er en start. Høyst sannsynlig har du problemer pga. dårlig selvtillit. Å omvende dårlig selvtillit til god selvtillit er en lang prosess som vil ta mange år. Men du må starte.

    Når du er i endring vil folk rundt deg merke det. Folk rundt deg som er vant til å se på deg som en de kan kødde med, vil forsøke å hindre deg i at du får det bedre. Du vil med andre ord møte mye motstand i form av spydige kommentarer osv.

    Men det skal du bare ta som et tegn på at ting går den rette veien for deg. Og de som ikke støtter deg i din prosess til bedre selvtillit, er folk du skal kvitte deg med. Pronte!

    Ha tålmodighet. Visualiser deg hvordan du ønsker å være. Finn gode forbilder av folk som har god selvtillit. Skift miljø. Den tryggheten som dine dårlige venner gir deg, er ingen trygghet. Det er du selv som må finne tryggheten i deg selv.

  12. Gjør store forandringer om dagen. Har bestemt meg for at jeg ikke har noen grunn til å ha dårlig selvtillit…å drive å la andre få lov til å tvinge viljen sin igjennom. Det rareste er at familie og venner prøver seg hele tiden på å legge inn «nedlatende» komentarer ol.det føles rart fordi jeg virkelig føler meg mer «ovenpå»nå enn før, og sier i fra, skjønner ikke hvor de får «dritten» i fra. Veldig ubehagelig og trist. Orker ikke mennesker som alltid klarer å få meg til å føle meg dårlig på forskjellige måter. Jeg er rå på jobben om dagen, men forundret over at speseilt en person driver å undervurderer meg…dømt til å mislykkes for den personen fordi jeg har mer kapasitet. Så tenker jeg skal jeg hjelpe den personen, men det har blitt/er vanskelig fordi da må jeg bremse opp slik at hun skal ta «æren», orker ikke ta så mye hensyn mer, jeg er dritt lei, . Blir helt frustrert av å måtte forholde meg til sånne folk som hvis de kan benytter enhver sjanse til å hevde seg selv på andres bekostning. Mulig jeg tar et møte personen og spør henne rett ut hva hun tenker, kan være at hun bare er usikker på meg, men jeg tror hun driver å dekker over at jeg gjør mye mer enn henne og har større kapasitet, slik at hun ikke er «overflødig». Føler meg og litt sårbar oppi å det å si i fra og være mye mer selvsikker, ikke tillate meg å havne opp i det dårlige mønsteret jeg har vært i, men samtidig er det mye enklere enn før om dagen, skjønner ikke helt hvor det stopper når man endelig har lært og klarer å forandre seg. Litt ubehagelig å forandre seg og fordi det betyr at jeg gir slipp på mye, men det begynner å komme inn en del nytt,,,,så er optimist… Takk for så bra støtte, mange av artiklene i bloggen din, og rådene du har gitt meg gir meg mot til å rydde opp og få det bedre i livet mitt.

  13. Ja, det er interessant å se hvordan andre folk reagerer når du lever mer i tråd med deg selv. Det er få som egentlig klarer å godta det. Men de vet ikke bedre. Og det er den holdningen du kan innta. At de ikke vet bedre. Det er egentlig synd på dem! Hvis du klarer å tenke slik, inntar du plutselig rollen som den som har kontrollen. Og ikke lenger den som blir kontrollert.

    Det er fint å høre at artikklene mine hjelper deg. Stå på!

  14. jeg har forandret meg så mye den siste tiden at jeg ikke trodde det var mulig. og det føles veldig godt. er ikke intressert i å havne oppi være i relasjoner hvor jeg går på akkord med meg selv. det hjelper ikke til noen ting. skjønner ikke at jeg har latt det gått så langt så mange ganger. har vært så redd for å miste mennesker rundt meg hvis jeg sa i fra, og har trodd på det som har blitt sagt. får jeg en ubehagelig følelse så har jeg latt det gå for langt igjen. så nå stopper jeg det før jeg merker antydning. er slitsomt men har endel mennesker jeg må rydde opp i en del av relasjonsformen med. og for å fortsette kontakt må jeg snakke om hva som har skjedd før. dette er ikke lett for noe er blitt tabu å snakke om/ikke for meg, men kjenner folk som har ting de er veldig plagsomme med f.eks ovenfor andre som aggressjonsutbrudd, og det er helt tabu å si noe omdet til dem), men jeg må plassere ting der hvor det hører hjemme. er ikke redd lengre. men har en jobb foran meg som koster endel, men må sette meg i respekt. så holder avstand. bruker tlf og mail.syns det er leit at mange ikke klarer å la være å oppføre seg som om de rett og slett ikke ønsker en godt. nok er nok, pronto.

  15. Morsomt å følge med deg. Det ser ut som om du har kommet godt i gang med deg selv. Ting vil ta tid, bruk tiden til hjelp og vær målrettet og fokusert. Den motstanden du møter skal du ta som et tegn på at det går riktige veien for deg. Samtidig som du løsriver deg fra dine gamle vaner og venner, kan du jo forsøke å oppsøke nye miljøer som deler dine interesser.

  16. Takk:) Leste akkurat innlegget «det er når du møter motstand du gjør det rette». Vil takk deg for ditt engasjemang og stor støtte som denne profilen din har blitt for meg.

    Brukte mange år på å forstå psykosomatikk. Leste mange bøker. Joyce Mc Doguall «The theatres of the body» Psykosomatic health» mfl. Noen mønstre er så innlært at en faktisk kan få psykosomatiske sykdommer. Et spørsmål som stilles ang psykosomatiske sykdommer: hvorfor utviler noen dem og andre ikke selv om de har de samme anlegg/arv for å få utviklet sykdommene?! Hva er det som gjør at de utløses… Da blir det sårbarhet som vi har i forhold til f.eks stresshormoner, matvaner, relasjoner, alt kan vel drøftes i forhold til hva som kan utløse en psykosmatisk sykdom hos en men ikke hos en annen. Dette er så intr. Finnes massevis av eksempler på psykosomatiske sykdommer som blir fremkalt av psykologiske faktorer som setter igang fysiologiske, da det henger sammen. Derfor er det så viktig å ikke gå på akkord med seg selv for man kan bli somatisk syk også. Mange år med overlast uten å sette grenser for seg selv kan få store konsekvenser som kan hemme så vel som pust, øke BT, hypervetilering som lager nedsatt gasutvelsing i lungene kan føre til sekretstangnasjon og lungenetennese som igjen kan føre til osv, ja er ikke lege. Det det starter med er at i morens kropp er man bare psykosmatisk man er en symbiose en del av morens kropp. En har ikke språk derfor er alt kan si en psykosomatisk uttrykk. Når barnet fødes har det heller inget språk, bare skrik, gråt ol. Er barnet for varmt kaldt sulten osv da må barnet før det får språk bruke kroppens språk psykosomatisk. og mor og barn er en, med moren som tolker barnets signaler. unnlater mor og far å lytte til barnets signaler og følge dem opp. så kan dette ut i fra hva jeg har lest utvikles til psykosoamatiske sykdommer/lidelser senere. Fordi den voksne eller barnet har ikke lært å føle på eller snakke om føelser. Fordi det så tidlig ikke har blitt lært. Et eksempel: et barn som ikke blir tatt opp når det gråter men bare når mor har lyst. Hvordan skal dette barnet lære seg å lytte til egne føelser? Og hva slags psykosomatisk uttrykk vil det få etterhvert? Voksne mennekser som har f.eks ryggproblemer, stiv nakke, psykologisk athma ol. Hvor vanskelig det kan være å finne følesene som ligger som årsak bak dette. At smertene er uttrykk for ubearbeidete føelser. Ja, kunne skrevet masse om dette ble litt rotete,

  17. det jeg ville frem til også er at det i møte med mange mennesker så er den overføringen motoverføringen så sterk,. Ønsker en nesten at brannalarmen skal gå fordi man oppfatter en person som f.eks meget ubehagelig, for å slippe å si i fra men få avsluttet situasjonen. Eller man føler at man mister pusten hver gang man snakker med en person. Eller man blir redd. Intuisjonen setter seg i kroppen og som du skrev i det nyeste innlegget at når noen har for mye ubearbeidet med seg og at den/de personene ikke ønsker å forandre seg. Kritikken kan føles psykosomatisk fra slike mennekser slik som du beskrev noe om i artikkel om manipulasjon. den kan manifestere seg i en kroppslig maskering. Viktig å kjenne hva kroppen sier i møte med mennekser. Kroppen er som en stor parabol antenne. Kan være slitsomt av og til. Fikk et råd en gang og hvis man føler seg for mye dratt inn i » noens greie» ta et steg tilbake «inni» deg/seg prøv å se situasjonen fra utsiden, at man ikke lar seg dra med. Eller si at jeg må på do. Må ta en tlf. Bruk kroppsspråk og legg armene i kors på brystet. Slike ting. Eller rett og slett gå.

  18. Ubearbeidete traumer f.eks vil jo alltid gi ulike uttrykk i livssituasjoner og den den psykosomatiske helsen hvis trygghet skulle briste. Det er mye letter eå forebygge enn å behandle, derfor er det så viktig at vi er vare mot hverandre og hvis vi vet at noen har opplevd noe vanskelig, tap, død, ulykke,overgrep, naturkatstrofer ol. at man mot noen som har lidd overlast er tilstede med en uforbeholden varme for det som er vanskelig å verbalisere men som sitter i den levde kropp.

  19. Enig. Samtidig er det viktig å holde en viss avstand til mennesker som er alt for traumatiserte. Hvis en ikke gjør det kan resultatet bli at en tømmer seg selv for energi og blir syk.

  20. ja det er vanskelig før traumaer er bearbeidet(hvis det/noe av det kan bearbeides), og det kan være så mye motstand fordi det virker som selvet kan være på vei til å bryte sammen, og ting projisjeres rett ut, angsten råder, og en terapiprosess er lang og ofte vanskelig. det er ofte slike ting som gjør at jeg har hatt problemer med å si ifra om ting for jeg får en oppfattning om at hvis jeg sa det jeg tenker(i beste mening) om hva jeg oppfatter så blir det invaderende tydligvis, og jeg har fått skylden på en skrudde måter, selv om jeg bare har prøvd å si i fra at det ikke er greit for meg å bli behandlet dårlig, og at jeg vil behandles anderledes, dette har nesten tatt knekken på meg. jeg har vært så redd for smerten de personene må gjennomgå den dagen hvis de må/er nødt til å jobbe med seg selv. fordi jeg har tenkt(før) at for å oppføre seg slik så må man være syk eller ha en lidelse/forstyrrelse. men, en blir jo helt utslitt av det, helt enig. det har vært så godt i de senere tider å si ifra om ting på mail f.eks at noe ikke har vært greit. og i jobb, familie, venner sammenheng så har jeg nå nesten alltid fått sagt i fra. men, alikevel blir det «lurt» inn endel ting inn i setninger, og ja noen må jeg holde meg helt unna, for folk gjør ting over mitt hode helst om dagen hvis de kan,,,. det gjør meg rasende, og jeg bare skjønner at jeg må beskytte meg bedre.

  21. Takk! Meget bra skrevet! Kjenner meg veldig igjen!

    Spørsmål: Kunne du ha skrevet noe om det å snakke for store forsamlinger? Ser på meg selv som en utadvendt person, men blir ofte svært stressa for å legge frem ideer o.l. på jobben. Mener og tror det er flere som kunne ha utviklet seg på «taleområdet» 🙂

  22. Takk for hyggelig tilbakemelding Mons. Innlegg om det å snakke foran store forsamlinger blir publisert i nærmeste framtid. Følg med!
    🙂

  23. Hei stig 🙂 ville bare si att du har flotte artikler. Jeg har prøvd å jobbe med meg selv, på så mange måter oppigjennom, både når det gjelder venner, familie, jobb osv. Jeg vet jeg har en god selvtillit, på den måten att ingen skal knekke meg. men uansett så har jeg noen venner, som jeg ser veldig likhet med i noen av artiklene dine(som manipulator) jeg føler det er vanskelig å si ifra på visse ting, for jeg ønsker ikke de skal bli såret. Det siste året har jeg hengt mindre å mindre med forskjellige venner, feks stoffmiljø, noe jeg var innom en liten tid i «forskingsfasen», men det er andre ting som viser seg mer viktige nå. men så har man venner som gjerne henger igjen der.. De er jo seff alle pist forde jeg er blitt «kjedelig». Den delen er grei nok,jeg tenker selv att hvis de ikke ønsker jeg skal klare meg bra,selv om ikke de vil det, så er det deres problem. interesser fornyes jo.

    Anyways, syns det er ubehagelig ovenfor en venninne som hele tiden får meg til å føle meg ubehageling(samtidig som hun er flink på komplimenter og støtte etc.) men det er liksom noe merkelig over henne, som jeg ikke klarer sette fingeren på. Liksom hun virker uoppriktig og heller mer falsk egentlig. Men jeg føler ikke selv att jeg tar skade av det sånn sett(hva vet jeg?) men uansett, man merker jo, og tenker jo att man ikke klarer se seg selv venninne med denne personen når man blir 50, hvis det skal fortsette slik. Jeg vet att hun har dårlig selvbilde, ønsker ikke å gjøre det verre» på en måte. Skjønner ?

    Uansett, flotte artikler. 🙂 det hjelper å lese det uansett hvordan man føler seg!
    Man burde lese slike ting hver dag ! 🙂 Personlig utvikling i forskjellige stadier.

    Ps : Go Pia. 🙂 ( kanskje jeg burde gjøre det samme?)

    Lina 🙂

  24. Så hyggelig tilbakemelding Lina! Det er så fint og høre at du finner hjelp her. Det at venninna di får deg til å føle deg ubehagelig, trenger du ikke å bli «under» henne av den grunn.

    Omstill tankene dine til å begynne å synes synd på henne. For det er egentlig synd på henne som har et behov for behandle andre mennesker slik, og spesielt når det gjelder venninner. Når du synes synd på henne, vil du etterhvert tolke det hun gjør mot deg annerledes. Dette kalles «reframing», og er en effektiv måte å endre synspunkt på.

    Venninna di blir nå som et barn med svakheter, hvor du som den voksne «lar henne» drive fordi hun er så liten. Sett også grenser ovenfor henne som om hun var et barn.

    Dette er faktisk en lang prosess å omstille hjernen, men det vil hjelpe.

    Det er godt å høre at du er villig til å utvikle deg selv. Og det er bare én vei, og den peker oppover.

  25. Ser at dere liker Stig, og han er kanskje bra på mange ting, men her er jeg uenig med ham.

    Hvis vi kun betrakter menneskene rundt oss som noen som skal løfte oss selv videre i vår egen utvikling, så har vi mistet mye underveis.

    «Størst av alt er kjærligheten». Det er sant. Vi knytter ekte bånd, ikke bare «beleilighetsnettverk». Får vi en venn, så skal vi ta vare på den. Og vi skal kunne vokse MED den, til en viss grad.

    Forsøker min venn å holde meg tilbake, så er det ikke noe han/hun egentlig ønsker, så det skal vi kunne snakke om, og finne løsninger på.

    Og så er jo selvfølgelig fremmede bare venner vi ikke kjenner ennå, så klart vi skal ut og bli kjent med folk! Knytte bånd, både med hodet og hjertet.

    Men vi skal IKKE vrake mennesker fordi de holder deg tilbake i ei kneik.

    Kjærligheten overvinner alt!

  26. Har lest artikkelen og må si at det å bruke
    mennesker rundt seg for å oppnå fordeler (utvikle seg)rett og slett er kynisk!

    reagerte også på dette sitatet: «Din mor og far er også personer som kan holde deg tilbake. Hvis du velger andre retninger i livet enn det mor og far ønsker, kan de faktisk begynne å motarbeide deg» javel? så hvis mor og far er uenig i dine valg s skal du kutte ut foreldrene dine… til slutt vil en person som bruker (og kaster) andre etter eget velbefinnende få så dårlig karma at ingen vil ha dem som venn… too bad, ville aldri blitt venn med en person som kun var ute etter å bruke meg i en viss periode i livet, fordi det passet han/hennes mål om selvutvikling.

Kommentarfeltet er stengt.