Alt for mange slutter å gjøre det de føler for fordi de er redde for negative reaksjoner. Men det snedige er at når vi møter motstand fra andre, betyr det at vi er på rett vei for oss selv.

Å utvikle seg selv betyr å gå fra et stadium i livet og over til et annet. En analog er trening.

Sett at du etter flere års sofasliting og forfall plutselig begynner å trene. Dette er en stor endring i din atferd og en stor del av deg vil gi deg enorm motstand. Etter noen hundre meter i joggeløypa eller etter de første timene på helsestudioet, begynner kroppen din å si i fra at den ikke liker det. Du blir anpusten og støl, og har det rett og slett vondt i flere dager etterpå. Kroppen vil ha deg på det stadiet du har vært i alle år og sender deg signaler om at du må slutte med det du gjør. Den indre stemmen din forsøker hele tiden å rope til deg at du skal stoppe.

Will Smith har sitt eget budskap om dette.

Hvordan du opplever og møter denne motstanden fra kroppen er en kritisk fase. Hvis du ikke står imot kroppens forsøk på «holde deg tilbake», vil du gi opp og gå tilbake til sofaen. Kroppen har vunnet! Hurra! Og du fortsetter med forfall og dårlig helse.

På en annen side, hvis du er godt motivert til å trene og samtidig er klar over at det vil gjøre vondt å komme seg over «kneika», vil du lykkes. Du vil gå fra stadiet med forfall og over til stadiet med bedre helse. Og motstanden er bare midlertidig. Hvis du overlever fasen med motstand, vil du etterhvert overta kontrollen. Kroppen gir opp, og belønner deg med bedre kondis, bedre helse og bedre humør.

Det er som min gamle læremester i kampsport alltid sa: Hvis du ikke plager kroppen, vil kroppen plage deg.

Andre mennesker fungerer på samme måte som din kropp

Når vi endrer oss og utvikler oss på det psykologiske plan, vil andre mennesker oppføre seg på samme måte som kroppen. De som er vant med deg til slik du er i dag, blir som kroppen din når du begynner å trene. De gjør motstand. Motstanden kan gi seg utslag i negativitet, kritikk og mobbing. Andre mennesker vil febrilsk forsøke å få deg til å stoppe din (selv)utvikling.

Årsaken til motstand er andre menneskers desperate behov for å bli der de selv er. Hvis du endrer deg, betyr det at de andre også må endre seg i forhold til deg i en eller annen grad. De færreste er interessert i det. De liker det verdensbildet de har, og vil unngå å måtte endre det.

Men motstanden er bare midlertidig. På samme måte som kroppen reagerer mindre og mindre mot begynnende trening, vil motstanden i andre mennesker avta. De vil etterhvert justere sitt verdensbilde i samsvar med slik du utvikler deg.

Din opplevelse av motstand fra andre mennesker er kritisk også når det gjelder selvutvikling. Du må stå imot andre menneskers forsøk på å holde deg tilbake. Du bør faktisk forvente at andre mennesker kommer til å utøve motstand når du utvikler deg selv. Og når du opplever motstand, skal du ta det som et godt tegn på at ting går rette veien for deg.

Motstanden vil være midlertidig her også. Når du er over kneika, vil du oppleve en mer positiv holdning til deg. De som ikke klarer å la være og gi deg kritikk og dårlig tilbakemelding, er de du skal kvitte deg med. De har ingen plass i livet ditt. Det er mennesker som etter all sannsynlighet har problemer med seg selv. Og ønsker du slike personer i livet ditt? Neppe. Slik kan du også finne ut hvem du skal beholde og hvem du skal holde deg unna.

Som en slags konklusjon vil jeg oppfordre deg til å bli bevisst på at selvutvikling handler mye om endring av verdensbildet hos deg selv og hos andre. Jeg anbefaler deg å lese innlegget om persepsjon for å få en forståelse om hvordan sinnet fungerer. Forståelsen vil være til stor hjelp når du skal utvikle deg selv.

Skal du ha suksess, uansett områder i livet, vil du være nødt til å stå imot den motstanden du møter. Tenk om Alexander Rybakk eller Petter Stordalen lot seg stoppe av den motgangen de har møtt. De ville mest sannsynligvis ikke vært der de er i dag.

«All sannhet gjenomgår tre stadier: Først blir den latterliggjort. Så blir den møtt med kraftig motstand. Til slutt blir den akseptert som en selvfølgelighet».

-Arthur Schopenhauer