Kvantemekanikk og selvutvikling, del 4
Kvantemekanikk betydde starten for en ny periode i fysikken. Moderne fysikere jobber med strengteori, at universet er bygd opp av vibrerende energi og at det finnes flere dimensjoner. Og med dette er vi nødt til å revidere vårt syn på hva som er virkelighet. Verden er ikke lenger slik den en gang var. Naturvitenskapen begynner å bevege seg inn på områder som tradisjonelt har vært ansett som overtro og mystikk.
«Jeg tror universet er uendelig og at det er flere univers utenfor vårt. Jeg tror at det finnes flere dimensjoner vi ikke kan sanse».
-Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Som allerede nevnt, vitenskapen har ønsket å finne en allmenngyldig løsning på hvilke krefter som binder universet og dets bestanddeler sammen. Hva holder verden på plass? Hva er det som gjør at ting tiltrekker hverandre? Hva er gravitasjon?
Jakten på gravitonet
Strengteori har kommet frem til en mulig løsning på problemet. Den forklarer gravitasjon på absolutt alle nivåer, fra partikkelnivå til et astronomisk nivå. Løsningen heter supergravitasjon og forener alle de fire naturkreftene. Forskerne er temmelig sikre på at teorien om supergravitasjon er riktig, selv om den ennå ikke har latt seg bevise.
Forutsetningen for supergravitasjon er en masseløs partikkel kalt graviton. Gravitonet er i stand til å bevege seg på tvers av alle dimensjoner og eventuelle parallelle univers. Strengteori jobber pr. i dag ut ifra en teori om at det finnes i alt elleve dimensjoner.
Fremgangsmåten for å finne gravitonet, er å benytte en partikkelakselerator. I en partikkelakselerator blir partikler sendt mot hverandre i opp mot lysets hastighet. Når partiklene kolliderer, vil sammenstøtet være så kraftig at partiklene blir spaltet. Under en slik kollisjon mener forskerne innen strengteori at det også skal dukke opp gravitoner.
Dersom måleinstrumentene klarer å registere en masseløs partikkel som fremtrer umiddelbart etter kollisjonen, men som forsvinner like raskt, mener de at det må være et graviton. Det at det plutselig forsvinner ut i intet, betyr at det da må gå over i en annen dimensjon. Ellers ville måleinstrumentene klart å fange det opp.
Supergravitasjon er en universell «kraft» som binder ting til hverandre. Alt fra partikler og atomer, til molekyler og materie opp til stor skala. Supergravitasjon gjør at ting tiltrekkes hverandre.
Naturvitenskap og mystikk møtes
«Å avgrense det vi er opptatte av til jordiske ting, ville være å avgrense menneskeheten».
Som vi har sett, har vitenskapen begynt å tenke nytt i sin jakt etter viten. Det at det nå arbeides med teorier som innebefatter flere dimensjoner og parallelle univers er ikke bare interessant for moderne fysikere. Naturvitenskapen beveger seg med dette inn på områder som fra før har vært forbeholdt overtro og mystikk. Slik som Loven om tiltrekning, sjel, tankelesing, healing osv.
Med utgangspunkt i kvantemekanikk og strengteori, kan vi si at universet er full av energi i form av usynlige vibrerende strenger. Akkurat som en gitars strenger skaper forskjellige toner når de vibrerer, skaper universets strenger forskjellig materie når de vibrerer. Alt er egentlig vibrerende energi med ulik bølgelengde.
Hvor har vi hørt om dette før? Hmmm… skal vi se… Jo! Loven om tiltrekning selvfølgelig!
Loven om tiltrekning baserer seg nemlig på akkurat det samme prinsippet som strengteori. At alt er vibrerende energi. Men Loven om tiltrekning fantes før strengteori ble til.
Alt er vibrerende energi (Loven om tiltrekning forklart)
Loven om tiltrekning hevder at det du tenker på, tiltrekker du. Du er selv i stand til å påvirke hva som skal skje.
I henhold til kvantemekanikk, skjer faktisk ingenting før noen observerer. Inntil observatøren er på plass, er alt bare en bølge av sannsynlighet. I det øyeblikket noen observerer, inntar bølgen av sannsynlighet form og blir manifestert. Observatørens rom-tid, -den subjektive opplevelsen av virkeligheten, er en vesentlig faktor.
Einsteins relativitetsteori sier nemlig at opplevelse av tid er noe som blir skapt i den som observerer. Tiden er relativ.
Slår en sammen relativitetsteorien med oppdagelsene i kvantemekanikken, får vi at virkeligheten i tid og rom er relativ og avhengig av den som observerer. Virkeligheten blir altså skapt av den som observerer, som f.eks er deg. Du er i din egen rom-tid.
Din rom-tid er unik og ulik alle andres. I følge relativitetsteorien vil alt som ikke beveger seg i lysets hastighet, innta sin spesifikke plass i rom-tiden. Din rom-tid er avgjørende for hvordan du oppfatter omverden, og med dette utgangspunktet skaper du din egen virkelighet ved å påvirke energien i universet på din unike måte ved hjelp av dine tanker. Ved hjelp av Loven om tiltrekning.
Tanker er også vibrasjoner
Tanker, bevisste som ubevisste, er hjernevirksomhet forårsaket av elektriske impulser. Men i prinsippet er tanker det samme som alt annet i universet: vibrerende energi på kvantenivå.
Hjernens aktivitet kan også måles. Hjernen sender ut hjernebølger i ulik frekvens, selv når vi sover.
Loven om tiltrekning sier at likt tiltrekker likt. Dvs. at det du tenker (bevisst eller ubevisst), det tiltrekker du. Det blir manifestert. Hvis observatøren (deg) vibrerer i riktig frekvens, vil du påvirke energien i universet og øke sannsynligheten for at de riktige tingene blir manifestert.
Sender du ut mange negative tanker, manifesteres negativ energi. Sender du ut frekvenser som sier at du ønsker deg penger, begynner universets strenger å spille melodien som manifesterer pengene for deg. Sender du ut positive hjernebølger, skaper du positive manifestasjoner.
Hvordan kan tanker påvirke og tiltrekke? Ved hjelp av den universelle kraften som binder ting til hverandre kalt supergravitasjon.
Fenomenet sammenfiltring (se del 3) er et bevist resultat av at en partikkel blir observert. Når du sender dine hjernebølger ut til bølgene av sannsynlighet, vil det du sender ut påvirke den manifesterte materien ytterligere.
Ingen ny idé
At alt er vibrerende energi er imidlertid ingen ny idé. Selvhjelpsbøker datert rundt begynnelsen av 1900-tallet inneholder budskap i tråd med det strengteorietikere i dag forsker på: at alt i universet er vibrerende energi.
Jeg har personlig flere bøker fra begynnelsen av 1900-tallet om dette emnet, bl.a. «The law of vibrations» (1900) av Thomas J. Shelton og «Thought Vibration – Law of Attraction in the Thought World» (1906) av William W. Atkinson.
The law of vibration og The law of attraction er vel egentlig to forskjellige navn på ellers to like prinsipp.
Vibrasjoner manifesterer materie
Det at vibrasjoner (eller bølger) er i stand til å manifestere materie, er et fenomen som bl.a. studiet av cymantics tar for seg. Nedenfor kan du se et forsøk hvor dette er presentert. Forskjellige frekvenser gir forskjellige mønstre, eller manifestasjoner.
Musikk
Hvis vi tar for oss musikk, så vet vi at musikk er i stand til å manifestere ulike følelser og sinnstilstander. Musikk er ikke annet enn vibrerende energi som påvirker oss (oss = materie). Det er ikke bare hørselen som oppfatter musikk. Hele kroppen er i stand til å fange opp vibrasjonene fra musikk.
Musikk kan ha en hypnotisk effekt. I enkelte kulturer bruker de musikk (trommer) til å sette kroppen i en suggesiv tilstand for å påkalle ånder (f.eks. woodoo på Haiti).
Ser vi på musikk i et større perspektiv, vet vi at musikk er noe som finnes i absolutt alle kulturer. Videre har hver kultur sin spesielle egenartede musikk.
Musikk blir også brukt i terapi. Musikkterapi kan brukes, med vellykket resultat, til å behandle bl.a. aldersdemens og psykisk syke barn og voksne.
Musikkens vibrasjoner fungerer altså i tråd med det kvantemekanikken forteller.
Energi ER materie
Albert Einsteins berømte likning E=mc² beviste at energi er materie, eller masse. Dvs. at masse er manifestert energi. Strengteorien stemmer overens med relativitetsteorien når det gjelder at universet er bygd opp av (vibrerende) energi.
Nedenfor er en video som viser hva som skjer når mikroskopisk materie blir påvirket av lydbølger. Hovedpersonen er den omstridte New Age forkjemperen David Icke. Ickes budskap i dette klippet er at alt er manifestering av lydbølger i henhold til The law of vibration. Legg spesielt merke til hva som skjer fra 2:03 og ut.
«Jeg har lagt merke til at selv folk som hevder alt er forutbestemt og at vi ikke kan gjøre noe for å endre det, ser seg om før de går over veien».
-Stephen Hawking.
Hvis du ønsker en lettfattelig innføring i strengteori vil jeg anbefale dokumentaren «The elegant universe». Den kan du se gratis her. Mannen bak dokumentaren heter Brian Greene, en kjent amerikansk fysiker som har gjort strengteori tilgjengelig og forståelig for det vanlige publikum.
Det var ment at dette skulle være avsluttende del i serien om kvantemekanikk og selvutvikling. Jeg utvider serien med en del 5 for at denne posten ikke skal bli for lang.
Artikkelserien om kvantemekanikk og selvutvikling:
- Kvantemekanikk og selvutvikling, del 1
- Kvantemekanikk og selvutvikling, del 2
- Kvantemekanikk og selvutvikling, del 3
- Kvantemekanikk og selvutvikling, del 4
- Kvantemekanikk og selvutvikling, del 5
4 kommentarer til «Kvantemekanikk og selvutvikling, del 4»
Er ikke helt sikker på hva du mener med «antilegemer». Mener du antipartikler? 🙂
TAKK for at du forklarer dette på en lettfattelig måte! Relativitetsteorien og kvantefysikken har klødd i hjernen min lenge – her forklarer du det på en måte som er innenfor min forstands grenser. 🙂 (Jeg ligger litt eter – strengeteorien hadde jeg ikke kommet til å begynne å fundere over en gang!)
Et naivt spørsmål kanskje: Gravitonene – ville du si at de er knyttet til «antilegemer» på noe vis? Ble veldig fascinert av disse første gang jeg leste om dem hos Hawking…
Hei Thomas!
Jeg mistenker at du har litt peiling på kvantemekanikk, for det du spør om er et intrikat spørsmål 🙂 Spørsmålet er fatkisk så innviklet at en bare kan filosofere over svaret. Og det er det mange som har gjort.
Her er min versjon:
En observatør befinner seg i sin unike rom-tid, og har en subjektiv opplevelse av omverdenen. Det gjør at under en observasjon, vil den unike rom-tiden hos observatøren påvirke energien på en unik måte. Ergo: en observatør er en som eksisterer i en unik rom-tid.
-Så kan vi stille spørsmålet om opplevelsen av rom-tid, altså den subjektive opplevelsen av omverdenen, kun eksistererer dersom observatøren har en bevissthet.
I såfall er bevissthet en forutsetning for å kunne manifestere. Vi kommer da til spørsmålet: Kan dyr manifestere energi? Er dyr i stand til å skape sin egen verden?
Dersom dyr kan skape sin egen verden, er dyr da bevisste?
Det fører til spørsmålet: Finnes det en verden utenfor vår bevissthet? Eller blir verden konstruert i vår hjerne? Kan vi vite om noe er virkelig (eller manifestert) før vi observerer, siden alt bare er energi før det blir observert?
Schrødingers katt belyste akkurat denne problemstillingen, og konkluderte med at vi kan ikke vite noe sikkert før vi observerer.
Kvantemekanikkens løsning på problemet er at universet består av flere dimensjoner, og at alle tenkelige utfall av en observasjon eksisterer i en eller annen dimensjon.
Det som blir manifestert når vi observerer er bare én versjon av alle tenkelige utfall. Derfor vil ingen få samme resultat når de observerer, siden alle lever i sin egen rom-tid. Det som manifesteres for deg, er ikke det samme som blir manifestert hos en annen.
Utfallet av interaksjonen mellom observatøren og energien oppstår ut i fra en sannsynlighet. Ved hjelp av Schrødingers linkning kan en ved hjelp av matematikk regne seg frem til utfallet.
Dersom katten i Schrødingers tankeeksperiment er død når den blir observert, er det kun fordi sannsynligheten tilsier at den er død. Men siden sannsynlighet fortsetter å eksistere selv om den blir manifestert i én dimensjon, kan katten leve videre i en annen.
-Finnes det en fysisk verden utenfor vår bevissthet?
En retning innen filosofien som heter fenomenalisme hevder nettopp dette. At alt det som oppfattes vi sansene kun eksisterer i vår bevissthet. Det finnes ingen fysisk verden.
Filmen The Matrix har en fenomenalistisk versjon av virkeligheten. At virkelighen kun eksisterer i hjernen på den som eier den. Hjernen er koblet til en datamaskin som mater den med inntrykk slik at den opplever en fysisk virkelighet som ikke eksisterer.
Så over til bevissthet.
En definisjon på bevissthet er at en er bevisst når en klarer å skille mellom opplevelsen av seg selv og opplevelsen av omverdenen. Denne egenskapen oppstår omkring ved ett-årsalderen hos mennesket. Før fylte ett år, finnes ingen opplevelse av at en er et eget individ. En har ingen bevisstopplevelse av sin egen rom-tid.
Det er mulig bevissthet er avhengig av at hjernen har koblet nok antall hjerneceller sammen. Bevisstheten trenger nok «drivstoff» til å kunne fungere.
F.eks. når noen blir slått bevisstløse, kobler hjernen selv ut de hjernecellene som forårsaker bevisstheten. Allikevel fortsetter kroppen å fungere, hvilket betyr at bevisstheten har sin egen spesielle plass i hjernen og opererer adskilt fra resten av kroppen.
Å observere er å bevisst sende (hjerne)bølger til objektet (energien) som blir observert. Hjernebølgene påvirker da energien til å manifesteres på en unik måte. Og vi er tilbake der vi startet.
-Hvordan bevisstheten ble til.
En kvantemekanistisk forklaring vil være slik: Bevisstheten ble til fordi det var en sannsynlighet for det. Bevisstheten kan være et resultat av at energi vibrerer i en spesifikk frekvens. Problemet blir da hvem som observerer slik at energien manifester bevisstheten. Finnes det da en bevissthet utenfor bevisstheten?
Vi nærmer oss spørsmålet om det finnes en Gud. En høyere bevissthet som styrer alt i universet.
Kanskje Teorien om alt vil gi oss svaret i fremtiden?
Hvis materie blir manifestet fra energi når en observatør observerer, hva er da en observatør?
Og hva er «å observere»? Er det bevisstheten selv, og hvordan ble bevisstheten til?
Stengt for kommentarer.