Kvantemekanikk har dukket mer og mer opp i forbindelse med selvutvikling, ikke bare i en materiell forståelse av begrepet, men også i en mer åndelig tilnærmelse. Tilhengere av både vitenskap og spirituelle miljøer venter på at fysikere skal komme så langt i sin forskning at de kan forklare det som eksisterer i den ikke-materielle verden (f.eks. sjelen, eller aller helst Gud). Og kanskje vitenskapen er på vei til å finne svaret…

Jo mer kunnskap jeg har fått, jo mer ser jeg at alt henger sammen. Jeg har skrevet denne artikkelserien for å få deg til å forstå mer av begrepet selvutvikling, Loven om tiltrekning, positiv tenkning, og at metafysiske begrep (sjel, Gud, healing, tankelesing osv.) kanskje kan forklares ved hjelp av fysikk. For de som ikke har så mye interesse for fysikk, kan dette virke kjedelig og innviklet. Det er imidlertid langt fra kjedelig, men det er innviklet. Ta deg tid til å lese hele artikkelserien, så får du et innblikk i hva som skjer i fysikkens verden for tiden. Forhåpentligvis vil du også forstå selvutvikling på et mer dypere nivå.

Universets bestanddeler

Det starter med tanken om at alt i universet henger sammen. Alt som overhodet eksisterer stammer fra en og samme materie. Du, jeg, naboen, dyrene, trærne, jorda, sola. Ja absolutt alt i universet består av den samme materien. Materien var en gang samlet i et usannsynlig lite punkt kalt singularitet, helt inntil The Big Bang skjedde for omlag 13,7 milliarder år siden. The Big Bang satte i gang både rom og tid, og materien ble utsatt for en voldsom ekspansjon.

Ettersom tiden gikk, dannet materien galakser, solsystem og planeter, mennesker, dyr, planter, bakterier. Tidlige vitenskapsmenn som Galileo Galilei og Nicolaus Copernicus ble svært interessert i astronomi. Etter hvert fikk vi lover som forklarte mekanismene i vår fysiske verden, Newton fikk et eple i hodet og man hevdet lenge at den minste bestanddelen i alt som fantes var en liten partikkel kalt atom.

Isaac Newton er nok et kjent navn for de fleste, og det er han som står for mesteparten av det vi kjenner som klassisk fysikk.

Klassisk fysikk tar for seg krefter og påvirkninger i materien slik vi oppfatter det gjennom våre sanser. I den klassiske fysikken er absolutt alt forutsigbart, og kan beregnes ved hjelp av fysikk-lover og matematikk. En kan regne ut hva som kommer til å skje når A påvirker B. Forutsetningen for dette er at alt i bunn og grunn er fast stoff. Dermed måtte jo også lys være fast stoff bestående av partikler.

Partikkel eller bølge

Ikke alle var enige i at lys er partikler. En nederlandsk fysiker ved navn Christiaan Hyugens mente at lys måtte bestå av bølger. Det var dermed duket for en uenighet omkring lysets egenskaper.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det imidlertid gjort et eksperiment som fastslo Hyugens tidligere antakelser. Den engelske vitenskapsmannen Thomas Young gjorde det som har blitt et av kvantefysikkens kjennemerker, «The double slit experiment«.

En ny æra

Rundt århundreskiftet skjedde det mye som fikk betydning for fysikken og for vårt verdensbilde. Fysikere verden over gjorde mange parallelle oppdagelser som endret synet på egenskapene til universets bestandeler. Oppdagelsene førte til en ny gren innen fysikk, nemlig partikkelfysikk (kjernefysikk). Det ble oppdaget at atomer kunne spaltes opp i ytterligere mindre deler. Et resultat av denne oppdagelsen er f.eks. oppfinnelsen av atombomben.

Lenge trodde man at atomer var de minste delene, men en new zealandsk fysiker ved navn Ernst Rutherford fant ut at atomet bestod av flere, enda mindre deler. Rutherford fremstilte atomet som en positivt ladet kjerne med ett eller flere negativt ladede elektroner sirklende rundt i faste baner, nesten som et solsystem i miniatyr.